SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Bremanger:

Steinaldersenter ved Skatestraumen

Kring hovudleia gjennom Skatestraumen like nord for Hornelen er det i nyare tid funne ei stor mengde buplassar som viser at strendene på begge sider av sundet har vore eit viktig senter i steinalderen.

Publisert 05.07.2001 12:05. Oppdatert 14.12.2006 10:08.

Funna har m.a. vist at steinalderfolket som budde her, har hatt handelskontakt med områda ved Østersjøen som no nemnast som Baltikum. Buplassen på Gloføyke vart difor peika ut som Bremanger kommune sin tusenårsstad i 2000. På Gloføyke er det sett opp informasjonstavler om buplassane.

Ravstykket på Gloføyke

Det var på 1960-talet og i samband med bygginga av Bremanger-sambandet på 1990-talet at arkeologane grov ut og registrerte dei gamle buplassane kring Skatestraumen, og såleis kom over eitt av dei viktigaste sentra for steinalderkulturane på Vestlandet.
Fornfunn ved Gloføyke.
Det viktigaste funnet var nok nokre små stykke rav som truleg har vore brukte som knappar for 4-5000 år sidan. Ravet kjem frå Baltikum, og viser at folket som budde kring Skatestraumen må ha hatt ei eller anna form for varebyte med steinalderfolk så langt unna som kring Østersjøen.
På Gloføyke på nordsida av Skatestraumen er det funne i alt 74 buplassar som skriv seg frå steinalderen til jernalderen. Her er det m.a. funne ni pilespissar, tre knivar, fire steinøkser, ein spydspiss, meislar og fiskereiskap.
I Hamnen like vest for Glofløyke er det funne i alt 53 buplassar frå førhistorisk tid, og på nabogarden Nygård seks buplassar frå steinalder, bronesealder og jernalder. På Haukedal aust for Gloføyke er det registrert 17 buplassar - dei fleste frå yngre steinalder og i overgangen til bronsealderen.
Også på nordsida av Rugsundsøya er det funne ei mengd spor etter steinalderfolket: På garden Skorpen er det funne 12 buplassar frå steinalder, bronsealder og jernalder.

Steinalderbuplassar på sørsida

Også på gardane på sørsida er det funne ei mengd buplassar: I Hunskår vart det funne 22 buplassar, åtte frå eldre steinalder og dei andre frå bronsealderen og jernalderen.
På garden Klubben litt lengre vest er det avdekt 25 buplassar. 16 av dei er frå eldre og yngre steinalder og fem frå jernalderen, og truleg er nokre frå bronsealderen.


MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no