SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Bremanger kommune:

Køyrevegar i Bremanger

Riksvegen gjennom Magnhildskaret har vore utsett for snøras.
(Foto: Stein Magne Os, NRK)
Riksvegen gjennom Magnhildskaret har vore utsett for snøras. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
Omtalane er ordna etter opningsår:

Publisert 09.07.2001 15:37. Oppdatert 27.12.2006 08:33.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Veg på Frøya

Etter utskifting av jorda på øya Frøya i 1860 vart det bygd veg frå Kalvåg og innover Frøyalandet.

Bygdevegen Førde–Vik i Ålfoten

vart bygd frå 1870-talet, men vart først fullført kring 1897 då Staten løyvde 5000 kroner til vegarbeidet. I byrjinga var det planen at vegen skulle gå heilt ut til den einbølte garden Askvika som var stoppestad for rutebåtane den første tida, men seinare vart dampskipskaia flytta lengre inn i fjorden til Myklebust.

Steinset fekk veg i 1912. (Foto: Arild Nybø © 2003)

Veg Kalvåg-Steinset

Veg Kalvåg-Steinset vart opna i 1912.

Veg Kalvåg Liset

Vegen Kalvåg-Liset vart bygd som naudsarbeid på 1930-talet.

Veg til Oldeide

Vegsambandet frå Bremanger og nordover mot Måløy over ferjeleiet på Oldeide opna i 1947 (vegen Oldeide-Dalsbotten (Bremanger) opna i 1951.

Veg til Smørhamn

Vegen sørover frå Bremanger mot Smørhamn (Clupeahamn) opna 1956.

Tunnelen i Magnhildskaret.

Vegar til Svelgen

Svelgen fekk vegsamband med omverda i 1965 då vegsambandet sørover til ferjeleiet på Haukå vart opna.
Vegen går i tunnel under Magnhildskaret (2.846 meter), der denne riksvegen sidan har vore mykje utsett for snøras.

Vegen Davik-Rugsund

vart opna i 1961. Samanhengande veg langs Nordfjord frå Isane til Rugsund opna i 1968.

Veg frå Lofnes

til den einbølte grenda Blålid oppe i dalen vart opna i 1968. Då hadde arbeidet gått føre seg sidan 1950-talet, delvis på dugnad.

Ferje på Isane og tunnel til Ålfoten

Vegsambandet frå Svelgen mot Nordfjord går gjennom Ålfotdalen til ferjeleiet på Isane (Isane-Stårheim) 1972. Gjennomslag på den 1733 meter tunnelen mellom Isane og Ålfoten 1971.

Veg til Berle

Veg til Berle frå Skatestraumen opna i 1976 – derav 800 meter tunnel.

Bruer til Frøya

Brusambandet mellom Frøya (Kalvåg) og Bremangerlandet over Oldersundet/Hamrøysundet (ca. 500 meter bruer) vart opna i 1977.

Norddalsfjordbrua. (Foto: A. Nybø, NRK)

Norddalsfjordbrua

Norddalsfjordbrua avløyste ferjestrekninga over Norddalsfjorden i 1987.

Veg Svelgen-Nesbø

Veg Svelgen-Nesbø opna 1987.

Veg til Botnane

Veg til Botnane opna i 1993.

Bremangersambandet

Den første lekken i det som vert kalla Bremangersambandet var fastlandssambandet for 1900 menneske på øyane Bremanger og Frøya som vart opna den 12. juli 2002.

Brua over Rugsundstraumen på opningsdagen. (Foto: Randi Indrebø, NRK)

MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no