SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Eid kommune:

Kjende personar i Eid fødde år 1700-1800

Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 16.07.2001 12:53. Oppdatert 28.12.2006 09:29.
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1000-1700

Hans Michael Seehusen

f. 1734 i Hyllestad, der faren kom frå Bergen og overtok "prestegarden" Myklebust i Hyllestad same året. Familien flytta seinare til Eid, og Seehusen gav i 1761 ut skriftet "Nordfjord Herred".

Ola Haugen

(1744-1815), også nemnd som Ola Nord, var byggmeister for Skrivargarden Leikvin, hovudhuset på storgarden Gjerde, og prestegarden på Vereide (sjå Vereide og Apalset). Far til Erik O. Nord .

Claus Frimann

(1746-1829). Den kjende diktar-presten var sokneprest i Davik i 40 år. Frå 1800 til 1817 også prost i Nordfjord.

Iva (Iver) Ottesen Frislid

(1750–1830) frå Heggjabygda, busett i Deknepollen. Soldat og vardevaktar. Opphavsmann til stadnamnet Ivahavet. – Sjå Vågsøy kommune – artikkelen Soga om Iva Ottesen Frislid og namnet Ivahavet.

Søren Michaelson Mørch

d. 1755, jordeigar, handelsmann og fungerande fut.

Jens Stub

(1764–1819). Representerte Romsdals amt på Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.

Jørgen Herman Vogt

(1774-1862) frå Bragernes, busett m.a. på Nordfjordeid. Sorenskrivar, departementsråd og statsråd.

Lars Kristenson Ous

(Os) (1777–1847) frå Nordfjordeid. Bonde, lærar, klokkar og politikar.

Niels Nikolai Nielsen

(1777–1854). Fødd på Fyn i Danmark, busett m.a. på Nordfjordeid. Prest og Eidsvollsmann.

Erik O. Nord

(1780-1858), frå Nordfjordeid. Industribyggar og politikar. Møtte på det omframe Stortinget hausten 1814. Deltok i tingingsnemnda som vart sendt til kongen i Stockholm 1814.

Ola Jonasson Hopland

(1783–1852) frå Lote. Fødd Lote, men gifte seg til gard på Hopland og tok namnet Hopland. Aktiv i lokalstyret, og første vararepresentant til Stortinget frå Nordre Bergenhus Amt i 1827.

Mikkel Ivarson Tømmerstøl

(1783-1865) frå Reksnes. Bonde og ein kjend bygdedokter. Mikkel fekk mange «pasientar» frå heile midtre Nordfjord.
I 1844 vart han etter søknad frå kommunen tilsett som lokal «sårlege», samstundes som Gamle-Ryssdalen vart tilsett i Gloppen.

Ole Ellingson Hjelle

(1786–1847), bonde og politikar. Varamann på Stortinget for Nordre Bergenhus Amt 1815-1816.

Johan Herman Lie

(1794-1873) frå Stjørdal, busett på Nordfjordeid. Prest og politikar.

Ola Olson Lid

(1795–1871), også nemnd som Ole Olsen Løken. Byggmeister. Bygde kyrkjene i Eid og Volda.

Claus Krohn Wiese

(1798-1859). Gardbrukar, handelsmann og veginspektør.


Neste side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1800-1850
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1000-1700
Hovudside:
· Kjende personar i Eid
MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no