SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Eid fødde år 1850-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår.

Publisert 17.07.2001 09:46. Oppdatert 20.11.2006 10:31.
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1800-1850

Anders Orheim

(1850–1930) frå Stårheim. Kunstmålar.

Lars Pederson Navelsaker

(1850–1904) frå Navelsaker. Hotelleigar og handelsmann.

Randi Blehr

(1851-1928) frå Bergen. Husflidspionér og kvinnesakskvinne. Gift med seinare statsminister Othto Albert Blehr som ei tid praktiserte som sakførar i Lærdal. Ekteparet budde også ei tid på Nordfjordeid og på Bruland i Førde. Sjå Randi Blehr, Lærdal kommune.

John Myklebust

(1861-1937). Bonde, forretningsmann, offiser og politikar.

Haakon Aasvejen

(1862-1919). Fødd i Hegra i Trøndelag. Utdanna lærar. Dreiv saman med Johannes Aashamar Friskulen i Hornindal i 1888-1892, og Hornindal Folkehøgskule 1889-91.

Johannes Aashamar

(1862-1937), frå Nordfjordeid. Lærar og skulestyrar. Utdanna m.a. på Landbrukshøgskulen på Ås. Dreiv saman med Haakon Aasvejen Friskulen i Hornindal.

Ole Kr. Lefdal

(1862–1952) frå Lefdal i noverande Eid kommune. Skipa Lefdals Fiskeriselskab (Lefdal fiskeriselskap) 1898. Gjekk seinare over til eige firma med fiskeeksport, kolhandel m.m.

Ola Knutson Hjelle

(1863–1949) frå Hjelle. Bonde og dyrlege.

Eilert Mehl

Eilert Mehl

(1865–1941). Kunstmålar frå Nordfjordeid.



Martinus O. Haugen

(1867–1952) på Haugen, busett i Stongfjorden. Ingeniør.

William Henry Singer jr.

(1868-1943), amerikansk biletkunstnar og millionærarving som slo seg ned i Olden. Gav store pengegåver til Nordfjord sjukehus.

Pål Oliverson Heggen

(1869-1947)frå Heggjabygda. Bonde og bjørnejeger.

Lorentz Nybø

(1870–1912), fødd i Florø. Sentral skribent og bladmann i det radikale, nynorske miljøet på slutten av 1800-talet, m.a. saman med Arne Garborg.

Gabriel Totland

(1871-1949) frå Bryggja starta 1892 som første dampskips-ekspeditør på Nordfjordeid. Sjå også: Forretningsfamilien Totland .

Lars P. Lefdal

(1871-1944) - frå Lefdal i noverande Eid kommune. Bonde, forretningsmann og politikar.

Ole Andreas Karlsen

(1873–1942) fødd i Hornindal, busett på Nordfjordeid. Maskinmeister. Segla under 2. verdskrig først på D/S ”Samlanes” som vart sprengd av miner 13. mars 1941. Karlsen kom uskadd frå hendinga. Mønstra deretter på D/S ”Nidarland”. Omkom 11. november 1942 då skipet vart torpedert i Vestindia på veg frå Buenos Aires til Trinidad.

Peder Paul S. Heggen

(1875-1947) frå Mogrenda. Fabrikkeigar.

Anders A. Lothe

(1875-1961), frå Lote. Busett i Florø. Lærar, redaktør og målmann. Medskipar av Firda Mållag 1899, formann i mange år, og tok initiativet til å å skipe Firda Gymnas på Sandane.

Hans Hansson Høines

f. 1876 frå Stårheim. Lærar og Venstre-politikar som slo seg til i Rogaland. Der vart han m.a. ordførar i Suldal 1917 og fylkesordførar 1945. Vararepr. til Stortinget 1934-1936.

Rasmus Torvik

(1877-1951) frå Stårheim. Bonde og rektor ved Eid Middelskole, der han arbeidde frå 1904 til 1947. Dreiv frå 1925 skulen som privatskule. Var ein av medskiparane til Eid toårige Gymnas 1922, då dette starta som ei "avdeling" under middelskulen. Torvik var også ei tid redaktør av Fjordabladet.

Sigvart Høines

(1878–1966), frå Stårheim. Misjonær og naturlege.

Anton O. Henden

Anton Olson Henden

(1879–1942) frå Hennebygda. Bonde og politikar. M.a. varaordførar i Gloppen, og med på skipinga av Firda Mållag og Firda Ungdomslag. Vararepresentant til Stortinget for Bondepartiet 1927-1927.

Peder Jacobsen

(1879–1942) grunnla 1922 P. Jacobsen Saftfabrikk, som framleis vert driven av familien. (Sjå også: Storgardane på Nordfjordeid, og Fjordane Skofabrikk under: Fabrikkar og verkstader i Eid).

Jakob Lothe

(1881-1975) frå Lote. Bonde, lærar og politikar.

Eilert Hjelmeseth

(1882-1958) fødd på Nordfjordeid. Emigrerte til USA, der han vart tillitsmann i norske organisasjonar, og redaktør av fleire norske blad. Gav også ut ein historisk roman – ”Viinlandsgaaten”.

Olav Larsson Os

(1882-1953) frå Nordfjordeid. Bondeparti-politikar og organisasjonsmann.

Matias Orheim

(1884-1958), Stårheim. Salmediktar og forkynnar.

Edvard Os

(1885-1970) frå Nordfjordeid. Offiser og organisasjonsmann i ungdomslag og mållag.

Fredrik (Fred) Gjesdal

(1891-) frå Frislid i Heggjabygda, busett i Amerika. Prest og professor. Utvandra ca. 1910 og busette seg i New York. Utdanna seg til prest, og vart seinare professor i teologi ved Hunter College, New York University.

Andreas Berg

(1894-1982), frå Bodø, busett på Nordfjordeid. Rektor.

Gustav Reinhard Lie

(1895-1972) frå Haugen, busett på Leikanger. Hotelleigar.

Malene Berge

(1895–1983) frå Stårheim, busett i Bergen. Frelsesarmé-offiser og misjonær.

Hans Chr. Wennevold

(1896-1988). Overlege ved Nordfjord sjukehus frå starten 1936 til 1968. Var også i lange periodar distriktslege i Eid.

Ivar Nord

(1897-1985) frå Nord, busett på Nordfjordeid. Entreprenør.

Karin Benedikte Berg

(1897-1991), frå Helgeroa ved Larvik, busett på Nordfjordeid. Forfattar og journalist.

Hans Horn

(1897-1977) frå Kjølsdalen, busett på Nordfjordeid. Gymnaslektor. Sivilingeniør frå NTH 1922. Tilsett som lektor ved Eids Gymnas frå 1923 til 1967. Saman med rektor Andreas Berg bygde Horn opp eit av dei mest velrenommerte gymnasa i landet.

Per Lefdal

(1899-1975) frå Lefdal. Biletkunstnar.

Neste side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1900-1950
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1800-1850
Hovudside:
· Kjende personar i Eid



MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no