SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Eid kommune:

Kjende personar i Eid fødde år 1800-1850

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 17.07.2001 12:28. Oppdatert 22.08.2006 12:12.
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1700-1800

Tollef Olsson Røed

(1804–1896) frå Stårheim. Bonde på Indre Røed, og lærar. Ordførar i 3 år og kommunestyremedlem i 21 år. Vararepresentant på Stortinget for Nordre Bergenhus amt 1845.

Ulrik Bugge

(1806-1878) frå Drøbak, busett på Nordfjordeid. Prest og politikar.

Nils Nilson Dahl

(1806-1854) frå Tresfjord i Romsdal, busett på Nordfjordeid. Prest og politikar.

Ola Olson Hjelle

(1813–1898) frå Hjelle. Bonde og bygdekunstnar.

Erik M. Løken. (Foto etter samlinga til Arne O. Tonning ©)

Erik M. Løken

(1820-1871), frå Løken. Bonde og lensmann. Han var ordførar og bankdirektør i sparebanken, men største innsatsen gjorde han som stortingsmann i ein periode på 20 år midt på 1800-talet - sjå: Stortingsrepresentantar frå Eid.

Anders Larsson Ous

(1828–1902) frå Nordfjordeid. Offiser, lensmann og politikar. Lensmann i Eid 1881-1890. Kjøpte gard på Løken. Ous var ordførar og vararepr. på Stortinget 1862-1863 og 1880-1882.

Ole Jørgensen Richter

(1829-1888). Sorenskrivar i Nordfjord 1872-76. Var statsminister i Stockholm 1884. Tok seg sjølv av dage 1888, og vart med dette modell for Bjørnstjerne Bjørnson sitt drama ”Paul Lange og Tora Parsberg”.

Hans Holmøy

(1831-1910), starta i 1858 landets første snikkarskule for gutar.

Sophus Lie.

Sophus Lie

(1842-1899), fødd på Nordfjordeid. Professor i matematikk.

Reinhardt Jørgenson Steen

(1842-1920) fødd i Eid. Lensmann i Askvoll frå 1873, og bonde på Røyset frå 1871. Hadde ei rad kommunale og fylkeskommunale verv. Tildelt Borgardådsmedaljen.

Mons Elias M. Bjørlo

(1842–1928) frå Nordfjordeid. Lærar og Venstre-politikar. Møtte for Søndre Trondhjems Amt på Stortinget 1880-1888 og 1892-1897.

Rasmus D. Halvorsen

(1846-1932), fødd på Tippa. Dreiv stort som handelsmann, dampskipsekspeditør, postopnar og telefonstasjonhaldar i Stårheimsvik og i Vågsvåg frå 1880-talet.

Vilhelm Yri

(1846-1917) frå Olden. Hotelleigar.

Othto Albert Blehr

(1847-1927), jurist, Venstre-politikar og statsminister. (Sjå Othto Albert Blehr, Lærdal kommune).

Ole Hansen Lund

(1848–1937) frå Stårheim. Fylkesgartnar og bonde.

Martinus Olson Syltevik

(1849–1940) frå Geiranger. Lærar og redaktør i Eid. Redigerte ”Fjordabladet i 8 år, og var vararepr. for Moderate Venstre på Stortinget 1892-1894. Flytta seinare til Ålesund, der han vart varaordførar.

Hans Dahl

(1849-1937) frå Granvin, busett m.a. i Berlin og Balestrand. Slekta stammar frå Naustdal i Eid kommune i Nordfjord. Kunstmålar, kunstprofessor og "keisarven".

Neste side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1850-1900
Førre side:
· Kjende personar i Eid fødde år 1700-1800
Hovudside:
· Kjende personar i Eid



MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no