SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Industri og næring i Jølster


Publisert 15.08.2001 10:32. Oppdatert 12.04.2007 09:38.

MENYAR:
· Gjestgjevarstader i Jølster

· Handel og gjestgjevarstader på 1700-talet

· Kraftverka i Jølster
· Landhandlar i Jølster
· Meieria i Jølster



ENKELTOMTALER:

Jølster Sparebank

vart grunnlagt 1900. Sparebanken heldt til i eige bygg i Årdal.

Fe og hestehandel

Anders Eikås frå Eikås dreiv som fehandlar kring år 1900. Bertil J. Årdal frå Årdal var på same tid registert som hestehandlar.

Kristen Sørenson Årdal

dreiv kring 1900 fargeri i Årdal.

Jølster Brandforsikringsselskab

vart skipa 1902. I tillegg til forsikring, dreiv dette branntrygdelaget med førebyggjande arbeid: Like etter krigen kunne dei stolt fortelje at dei disponerte ni firemanns handsprøyter fordelt kringom i kommunen.

Jølster Kommunale Automobilselskap

Då staten i 1918 lova støtte til lokale vareruter, nytta jølstringane høvet til å skipe sitt eige kommunale bilselskap.

Pennalfabrikken

Det offisielle namnet på firmaet var ”Brørne Eikås Trevareindustri”. Hovudproduktet var dei kjende pennalhusa, der skuleborna kunne oppbevare skrivesaker.

Hans Astrup

starta den første sølvrevgarden i Jølster på Ålhus i 1925. – Sjå elles Pelsdyrnæringa stor i Jølster.

Anders Helgheim

starta skreddarforretning på Skei i 1929. Fabrikken hadde ei tid opptil seks tilsette.

Brørne Eikås Trevareindustri

- sjå Pennalfabrikken.

Leif Gåsemyr

starta 1933 bakeri på Skei. Han hadde 2 personar i arbeid, og leverte bakarvarer til Indre Jølster.

Jakob Sunde

starta i 1935 skreddarverkstad på Vassenden. I 1947 bygde Sunde nytt forretningsbygg. Verksemda hadde fem tilsette, og dreiv også manufakturforretning der dei m.a. selde ferdigsydde klede.

Espehaug Tinnstøyperi

på Vassenden vart grunnlagt 1936 av Arthur og Erling Espehaug. Støyperiet laga m.a. krokar, knappar og spenner for bunader, med særskilde mønster for dei ulike bunadane.

Johan Lunde

starta i 1939 trevarefabrikk på Skei. Verksemda sysselsette 3 personar, og produserte dører, vindauge og trapper. Dei produserte også vevstolar.

Audhild Vikens Vevstove

Hallvard Viken har bygd ut hovudavdelinga på Skei m.a. med kafeteria og ”julebutikk”, og skipa avdelingar i Førde og Geiranger, og 5 avdelingar i Bergen.

Alf Helgheim & Co.

Alf Helgheim

starta 1946 ur- , optikk- og fotoforretning på Helgheim. Daglegvarer frå 1970. Flytta 1987 til Skei, der forretninga sel ur, optikk, foto, video, gull og sølvvarer.

Hans Viken

starta entreprenørforretning på Skei i 1948. Han dreiv sprenging og grunnarbeid og hadde kring fem tilsette.

Skei Servicesenter

vart grunnlagt 1958 av Jorulf Fugle, og sidan 1986 drive av Ola Fugle. Senteret driv bensinstasjon, skysstasjon for rutebilane, kro og campinghytter, og sysselsette i år 2000 på årsbasis 7 årsverk.

Aasen Hyttebygg

på Vassenden vart grunnlagt 1968 av Kåre Åsen. Verksemda fekk plass i kommunalt industriutleigebygg på Fluge. Etter konkurs i 1983 heldt verksemda fram som Jølster Bygg AS, med fleire eigarar. Jølster Bygg framstiller hytter og innreiingar, og sysselset 5 årsverk.

Vestlandske Felleskjøp

skipa avdeling på Skei i 1969 for sal av landbruksmaskiner. Flytta i 1999 inn i nybygg på 2300 kvm. og har 18 tilsette. Hadde i år 2000 ei omsetning på 65 millionar kroner. Selskapet heiter no Felleskjøpet Øst Vest, etter fusjon i 1999.

Ivar A. Sunde AS

entreprenørfirma på Vassenden vart starta av Ivar A. Sunde i 1970.

Jostein Sunde Maskinentreprenør AS

på Skei vart starta i 1976 av Jostein Sunde.

Jølster Bakeri

vart starta i 1979 av Arne Lesto og Oddne Fimland.

Jølster Rør AS

på Skei vart grunnlagt 1979 av Trond Aardalsbakke. Verksemda sysselset 4 personar.

LeFi Bakst

frå 1984 - sjå Jølster Bakeri.

Årdalsbakke Elektro AS

på Skei vart starta av Svein Årdalsbakke i 1991 av Svein Årdalsbakke.

Norsk Fiskesenter AS

på Vassenden vart skipa i 1992 av eigaren av Jølstramuseet, Eivind Fossheim d.y. Senteret driv som reisearrangør og tilretteleggjar av sportsfisketurar og kurs i sportsfiske.

Jølster Rafting AS

vart skipa i 1997 og hadde frå starten sju eigarar.

Jølster Eigedomsselskap AS

- sjå Ivar A. Sunde AS .

Myklebust Kunst & Handverk AS

på Myklebust vart skipa i 2002 av Knut M. Olsen m.fl.

Jølstraauren

Jølstravatnet er eitt av Noregs beste fiskevatn. Frå gamal tid har det vore drive næringsfiske etter aure i vatnet. Fisketidene i vatnet og bruken av reiskap er strengt regulert. I samband med garnfiske om hausten vert store mengde jølstraaure lagt ned som rakaure, og seld til heile landet. Kjende fiskemottakarar er Jørgen Helgheim og Ivar Sægrov.

BP Maskin DA

maskinstasjon vart starta i Stardalen i 2007 av Pål Befring og Bård Arne Svidal. Firmaet driv leigekøyring og utfører m.a. slåtten for andre gardbrukarar.


MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no