Fleire av kraftverka i Jølster fekk turbinane levert av
Rasmus L. Bjørnereim på Byrkjelo. Løland-karane i Leirvik (sjå
Hjørnesteinsverksemda Løland Verft) bygde og monterte også fleire småkraftverk. I Jølster leverte dei såleis kraftverk til
Magnus S. Årdal i 1934, Sandal el.verk i 1943, Driva Kraftlag i Stardalen i 1946, og brørne Eikås ved Andreas S. Eikås i 1949.
Stort kraftverk på Vassenden
Eitt av dei største lokale kraftverka var kraftverket på Vassenden, som i tre byggjesteg vart utvida og leverte straum frå Sandalen i nord til Eikås i sør. Elias Kjelsnes styrde kraftverket og dreiv også sagbruk.
|
Kraftverka på Kjelsnes. Foto: Kåre Bjørnarheim |
Like etter krigen vart mykje av kraftforsyninga organisert i to større einingar: Frå 1947 L/L Driva kraftlag i Stardalen, som tok seg av lokalforsyninga frå 2 kraftverk i Stardalen. L/L Jølster Kraftlag vart skipa 1950. Driva og Jølster kraftlag gjekk saman i 1960, og gjekk i 1985 inn i Sunnfjord E-verk saman med Naustdal og Førde, Seinare er dette vidare fusjonert til eininga som no heiter Sunnfjord Energi, og omfatar store deler av indre Sunnfjord og ytre Sogn.
Fossheim kraftverk
|
Steinar Eide i Fossheim kraftverk i 1995. (Foto: Steinar Lote) |
I 1992 vart det gjeve konsesjon til bygging av Fossheim Kraftverk like nord for Skei. Kraftverket er eigd med 60 prosent på Sunnfjord Energi, 30 prosent av Firdakraft (heileigd av SFE), og 5 prosent på kvar av grunneigarane Steinar Eide og Johan Viken. Kraftverket vart sett i drift 1995, og har ein middelproduksjon på 28 gwh.
Kraftverk i Jølstra
I elva Jølstra eig Sunnfjord Energi to store elvekraftverk, i Stakaldefossen og Brulandsfossen. Driftskonsesjonen for desse kraftverka gjev løyve til å regulere Jølstravatnet med 1,25 meter.
Jølstravassdraget vart på 1980-talet forsøkt varig verna.
Planar om utbygging i Kjøsnesfjorden
Sunnfjord Energi i samarbeid med grunneigarar og Veidekke AS søkte om utbygging av kraftverk i Kjøsnesfjorden. Kraftverket skulle med ”takrenne” utnytte fleire elvar som renn ned i denne fjordarmen på Jølstravatnet, og produsere 228 gwh. Kraftverket var kostnadsrekna til 500 millionar kroner. Naturvernarar protesterte mot utbygginga. I 2002 avslo NVE søknaden om utbygging, men i september 2003 gjekk regjeringa likevel inn for kraftutbygging i Kjøsnesfjorden. Utbygginga vil kunne gje straum til 11.500 husstandar. Stortinget skal ta endeleg avgjerd før 2004.
|
Det mest synlege inngrepet ved nasjonalparken vil vere ei oppdemming av Trollevatnet. (Foto: Arild Nybø, NRK) |