|
Mjølkerampe i Jølster. Denne er ikkje lenger i bruk. (Foto: Arild Nybø © 2003) |
Ved omlegging av jordbruket frå naturalhushald til pengehushald på slutten av 1800-talet, var eit av dei viktigaste moderniseringstiltaka bygginga av meieri. Her kunne bøndene gjennom felles investeringar drive meir rasjonell produksjon av smør og ost for vidare sal. Bergen var den viktigaste marknaden for slike mjølkeprodukt på Vestlandet.
På få år grodde det opp tilsaman 26 større og mindre bygdemeieri i Jølster kommune.
Dette var dei største:
Lyngstadfossen Meieri
på Veiteberg i Stardalen vart grunnlagt i 1890. Den første tida heitte det Veiteberg Meieri og dekte mykje av Stardalen. Ras og fonnfåre på transportvegen til meieriet gjorde imidlertid at folket på Åmot nokre år seinare bygde sitt eige meieri (sjå nedanfor). Dei første åra vart Lyngstadfossen meieri drive på vasskraft, men bytte seinare til dampdrift. Meieriet var eit reint smørmeieri.
|
Lyngstadfossen Meieri |
Dvergsdal Meieri
starta 1895 med 8 leverandørar og eigarar. Første 5 åra leigde meieriet hus, men i 1900 bygde dei eiga bygning. Meieriet i Dvergsdal tok imot 50.000 liter mjølk årleg, og produserte berre smør fram til 1923, då dei starta ysteri. Osten vart selt direkte til handelsmenn i Bergen.
Vassenden Meieri
vart starta 1897 med 25 luteigarar. I 1941 vart talet på eigarar utvida til 70. Like før krigen vog Vassenden Meieri inn 400.000 kilo mjølk årleg, og var eit reint smørmeieri. Bygningane er idag restaurerte og tekne godt vare på. (Meieribygget er det torvdekte huset ned mot elva, like ved Jølstramuseet). I 1956 bygde Vassenden Meieri nytt bygg på øvre sida av riksvegen. Også dette står framleis.
Sunde Meieri
på Sunde starta i 1897. Fram til 1915 leigde meieriet rom hos Anders Sunde, då dei bygde eige bygg. Alle gardbrukarane på Sunde og Sægrov leverte til meieriet, som i tida frå 1920 til 1931 vart drive både som smørmeieri og ysteri. Produkta vart leverte direkte til kjøpmenn i Bergen.
Grungen Meieri
var den gongen det vart bygd i 1901 eit av dei største i Sogn og Fjordane. Grungen vog inn 350.000 kilo kumjølk og 40.000 kilo geitemjølk årleg. Grungen meieri fekk drivkrafta frå elva som renn frå Skei mot Breimsvatnet. Framleis kan ein sjå ruinane etter meieriet og restane av dampkjelen like ved E39.
Brenden Meieri
i Sandal kom også i gang i 1901. Meieriet hadde 11 leverandørar, og var eit reint smørmeieri som dei første åra leverte smør direkte til England. Seinare vart smøret levert til ein kjøpmann i Bergen.
Myklebust Meieri
vart starta i 1912 av dei 12 gardbrukarane i grenda. Også dette var reint smørmeieri, som omsette produktet gjennom Norske Meieriers Salgssentral.
Aamots Meieri og Stardalen Ysteri
på Veiteberg vart grunnlagt i 1912. Fram til meieriet bygde eige produksjonsbygg i 1930 var det 2 ysteri i krinsen. Ysteriet var berre i drift om sommaren. I meieri-delen vart det berre produsert smør, som dei omsette gjenom Vestlandske Mjølkesentral.
I mellomkrigstida pressa styresmaktene på for å få meir rasjonell meieridrift kringom i landet. Eit av pressmidla for større einingar var å ta bort den såkalla landsutjamninga (driftstilskotet) til dei minste meieria. Dette fekk også verknad for meieristrukturen i Jølster.
Jølster Meieri
på Ålhus vart skipa i 1939. Byggeplanane var klare, men på grunn av krigen vart ikkje bygget ferdig før i 1950. Den første tida produserte meieriet berre smør og brunost. Før straumforsyninga var skikkeleg utbygd, måtte meieriet sjølv syte for tilstrekkeleg straum frå eige dieselaggregat. Jølster Meieri var det klårt største i Jølster då det var ferdig, og hadde kapasitet på å ta imot 3 millionar kilo mjølk. For å skaffe denne produksjonsmengda sette meieriet opp eigne mjølkeruter med bil. Meieriet vart som det siste i Jølster lagt ned i 1988. I 1997 vart lokala ombygde, og huser no Eikaas-galleriet på Ålhus - sjå:
Ludvig Eikaas.