SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Jølster kommune:

Kjende personar i Jølster fødde år 1850-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 21.08.2001 12:28. Oppdatert 27.04.2007 13:47.
Førre side:
· Kjende personar i Jølster fødde år 1200-1850

Olaj Olsen

(1851–1920) Jurist, statsråd og amtmann i Sogn og Fjordane 1885-1902.

Ole Wilhelm Fasting

(1852-1915). Ingeniør og forfattar som var fødd i prestegarden på Ålhus, men voks frå femårsalderen opp på prestegarden i Førde, der han er gravlagd.

Johannes Gundersen

(1856–1930) frå Støfring starta i 1895 bakeri på Hafstad i Førde. I 1930 overtok Bertel Kvaal bakeriet, og bygde nytt forretningbygg i 1939. Bygningen husar idag klesforretninga La Belle.

John P. Munson

fødd Johannes Monsson Dvergsdal (1860–1928) frå Dvergsdal. Pedagog og professor i zoologi i USA.

Andrea Sandnes

(1860-1939) Veverske, som m.a. fekk Norges Vels diplom og gullmedalje for arbeidet sitt for husfliden i 1927.

Samuel Andersson Kjøsnes

f. 1860 frå Skei. Musikkoffiser ved IR10 på Nordfjordeid. Leia militærmusikken som på folkemunne i Eid vart kalla ”Kjøsnes-musikken”.

Kristen J. Sunde

(1861–1952) Fødd på Sunde i Jølster, var ein av dei første som starta handel på Skram i noverande Måløy sentrum kring 1888.
Anton E. Fond

Anton E. Fond

(1866-1938) frå Stardalen. Lærar frå 1893 i Myklebust og Sandal krinsar i 20 år. Kjend som nær ven av Nikolai Astrup. Fond var sjølv ein habil kunstmålar.

Bendikt Mosesson Svidal

(1866–1905) frå Svidal. Bonde og gartnar. Han hadde gått gartnarskule i Kristiania, og dreiv grønsakdyrking og frøproduksjon på garden sin, noko som var svært uvanleg i denne innlandsbygda på 1800-talet. Bendikt fekk mange utmerkingar når han mønstra produkta sine på utstillingar.

Johannes Abrahamsson Hjellbrekke

(1866–1926) frå Hjellbrekke. Han gjeve ut boka ”Jons forlovelser”, truleg 1890. Boka vart gjeven ut anonymt.

Johannes Zakariasson Fossheim

(1867–1964) frå Fossheim. Lærar og klokkar, som m.a. skipa og var første leiar i Jølster helselag. Han dreiv også ein kveldsskule på Helgheim.

Søren Mosesson Øvrebø

(1867–1942) frå Øvrebø. Lensmann og sparebankstyrar.

Tor H. Veiteberg

(1869–1947) frå Stardalen. Bonde, og ordførar 1911–1920. Stod sentralt i skipinga av Jølster Kommunale Automobilselskap i 1919.

Nikolai Olsson Berg

(1875–1956) frå Berg. Bonde, kunstmålar og fotograf, som gjennom fotoarbeidet har sikra viktig dokumentasjonsmateriale frå Jølster-bygdene frå eldre tid.

Ludvig D. Klakegg

(1877–1965) frå Klakegg. Bonde og ordførar 1920-1929. Styreformann i Jølster Kommunale Automobilselskap og seinare i Firda Billag.

Johannes D. Sandal

(1878–1907) typograf og forfattar, som m.a. har gjeve ut ei diktsamling ”Fra Folkelivet”, og ”Glimt fra Jølsters fortid” i 1901.

Johannes Aalhus

(1880–1910) frå Ålhus. Lærar og målmann, som m.a. heldt kveldsskule med opplæring i nynorsk. Han stod sentralt i målstriden kring 1905, der ein av motstandarane av nynorsk i skule og kyrkje var presten Christian Astrup.

Nikolai Astrup

(1880–1928, fødd i Kalvåg, Bremanger. Oppvaksen i Jølster. Ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Fleire av bileta hans er selde på auksjonar for kring fire millionar kroner.

Ola Knutson Sandnes

(1881–1972) frå Sandnes. Lærar og rektor ved Ålesund høgare almennskole. Gjorde ein stor innsats for husflidsarbeidet på Sunnmøre. Gav boksamling på 2000 bind til Jølster. Bror av Samuel Knutson Sandnes. Tildelt Kongens fortenestemedalje i gull i 1963.

Knut Huus

(1882–1971) frå Skei. Budde lenge i Amerika, før han kom tilbake og busette seg i Gloppen, der han gav ut dikt- og novellesamlinga ” Plogland og vårsol” i 1962.

Nils Olsson Øvrebø

(1886–1967) frå Ålhus. Lensmann og Bondeparti-politikar.

Georg Huus

(1886–1965) frå Huus. Starta Huus Bokhandel i Førde tidleg på 1920-talet.

Jeremias J. Klakegg

Klakegg-huset var ferdig restaurert i 2002.
(1886-1966) frå Klakegg, starta i 1912 landhandel i Førde, seinare også børsemakar og urmakar. Bygde den store trebygningen ”Klakegg-huset” som framleis står i sentrum sør. Etterkomarane driv no m.a. Cubus-forretninga i Handelshuset.

Daniel Olson Viken

(1886–1935) frå Jølster. Lærar og Arbeiderparti-politikar som busette seg i Nes på Romerike, der han vart ordførar i 1929. Gav i 1922 ut diktsyklusen ”Røykfritt krut”. Vararepresentant for Akershus på Stortinget 1925-1927 og 1931-1933.

Olina Martinusdotter Fossheim

(1887–1970) fødd i Dvergsdal. Kjend føregangskvinne i veving og husflid i Jølster.

Gustav Indrebø

(1889–1942), fødd i Samnanger. Språk-professor og stadnamnekspert.

Johanna Årdal

f. 1889, frå Årdal. Bygde og dreiv Jølster Gamleheim på 1930-talet, og dreiv gamleheimen privat til Jølster kommune tok over drifta kring 1960.

Samuel Knutson Sandnes

(1890-1980). Lærar, skuleinspektør og lokalhistorikar som busette seg i Førde, der han var aktiv i sogelag og som styremedlem i Sunnfjord Museum.

Johannes Fossheim

(1890–1981) frå Vassenden. Bonde og treskjærar, som m.a. fekk stor merksemd kring arbeida sine på landsutstillinga i Bergen i 1928.

Ragnvald Heggheim

(1890–1944) frå Heggheim. Garveriarbeidar. Omkom under den allierte bombinga av den tyske ubåthamna i Laksevåg den 4. oktober 1944, då tilfluktsrommet på T.H. Kleivdals Lærfabrikk vart råka av ei bombe.

Ragnvald Indrebø

(1891-1984). Prest, seinare biskop i Bjørgvin 1948-1961.

Rakel Viken

(1891-1995) frå Skei, fødd Bolset. Meierske og bygdediktar.

Rognald Andersson Eikås

(1891–1972) frå Eikås. Anleggsbus, småbrukar og ein av dei fremste venstre-radikale politikarane i Sogn og Fjordane på 1920-talet.

Eivind Fossheim

(1892–1982) frå Vassenden. Lærar og museums-samlar, som bygde opp det privatdrivne Jølstramuseet på Vassenden.

Anders Flaten

(1892–1956) frå Eikås i Jølster. Starta landhandel i Førde i ei sjøbu saman med to kompanjongar. Bygde i 1930 eige forretningsbygg der Glasmagasinet Flaten ligg idag.

Johan Huus

(1892–1947) frå Jølster. Marinbiolog , zoolog og professor ved Bergen Museum 1945. Var m.a. medredaktør av verket ”Norges dyreliv”.

Engel Astrup

(1892-1966) fødd på Sunde. Gift 16 år gamal med kunstmålar Nikolai Astrup.

Johannes Befring

(1893–1975) frå Stardalen. Oberstløytnant i Frelsesarmeen og forfattar. Misjonær i Indokina fram til 1922. Redaktør av ”Krigsropet” 1942-1958.
Har gjeve ut ei rad bøker med religiøst innhald, og reiseskildringar frå tida på misjonsmarka i Indokina, Java og Sumatra. Tildelt Kongen fortenestemedalje i gull.

Anders Olsson Viken

(1898-1976) frå Skei. Bonde og folkemusikar.

Kristian Eikås

(1899–1974) frå Eikås. Lærar og grunnleggjar av den vidgjetne Heimeyrkesskulen i Jølster.

Erik Kjøsnes

(1899–1945) frå Kjøsnes, busett i Bergen. Postbetjent og motstandsmann under 2. verdskrig.

Neste side:
· Kjende personar i Jølster fødde år 1900-1930
Hovedmeny:
· Kjende personar i Jølster


MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no