SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Askvoll fødde år 1800-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 23.08.2001 14:22. Oppdatert 30.01.2007 13:43.
Førre side:
· Kjende personar i Askvoll fødde før år 1800

Georg Prahl Harbitz (© Fylkesarkivet)

Georg Prahl Harbitz

(1802-1889). Prest i Askvoll og politikar. I 1848 vart han den første stortingspresident som Stortinget valde sjølve.

Johan Peter Gjertsen

(1802–1892) frå Atløy. Prest, handelsmann og agitator for fråhaldssaka. Emigrerte til USA, der han som prest m.a. gav ut ei kristeleg sangbok.

Mons Andersson Askevold

fødd Sørebø (1806-1889) frå Sørebø i Hyllestad, busett i Askvoll, og skifta etternamn frå Sørebø til Askevold. Lærar, ordførar 1858-1863 og stortingsmann 1854. Far til Anders Askevold.

Johan Carl Christie

(1808-). Sokneprest i Askvoll 1840-1878. Gjorde opptaket til skiping av Hyllestad kommune i 1861.

Bertel Andreasson Zitzelau

(1812-1877) vert nemnd i bygdeboka som den første som dreiv handel i noverande Askvoll sentrum. Han var kalla "Han Bertel med Sjøen".

Ola Mathiasson Bakke

(1816–1895) frå Holmedal. Bonde, lærar, målmann og politikar.

Ellend Eide

(1825-1904) frå Holmedal. Amtsagronom og husmorskulestyrar.

Johan Schumann

(1832-1911) fødd i Bergen. Studerte landbruksfag i Danmark og Skottland, og tok i 1859 med seg 10 skotske svartfjeslam tilbake til Noreg.

Anders Askevold

(1834-1900). Kunstmålar og arkitekt. Vert rekna som ein av dei fremste norske romantiske målarane frå ”Düsseldorfar-skulen”.

David Egenæs

(Eikenes) (1838-1921) frå Eikenes ved Dalsfjorden. Misjonsprest.

Reinhardt Jørgenson Steen

(1842-1920) fødd i Eid. Lensmann i Askvoll frå 1873, og bonde på Røyset frå 1871. Hadde ei rad kommunale og fylkeskommunale verv. Tildelt Borgardådsmedaljen.

Bernt Madssen Askevold (© Fylkesarkivet)

Bernt Madssen Askevold

(1846-1926). Prest, lærar og forfattar. Emigrerte til Amerika, men kom tilbake til Askvoll 1922. Gav ut forteljingar i bokform, delvis med lokal koloritt, og ein del religiøse bøker.

Elias Melvær

(1848-1924) - amtskulelærar, målreisingsmann og politikar.

Lars Ask

(1849-1919) fiskar og eventyrar frå Askvoll.

Mathias Askevold

(1854-1919) frå Askvoll. Bladmann og forfattar av eit par bøker med skrøner. Gav også ut boka om bygdekjempa ”Storevikjen” - Ola Storevik.

David O. Bakke

(1857-1935), bonde, redaktør og venstrepolitikar.

Kristian Faye

(1859-1954) frå Bergen. Overrettssakførar og industrigründer.

Endre Vindheim

Endre Vindheim

(1861–1947) frå Holmedal. Lærar og målmann, og var ein av dei fremste tillitsmenn i målrørsla i Sunnfjord kring 1900.

Nikolaus Gjelsvik

(1866-1938). Jus-professor og norsk målhøvding i tida frå ca. 1900 til 1938.

Martinus O. Haugen

(1867–1952) på Haugen, busett i Stongfjorden. Ingeniør.

Johan Jensen

(1868-1918) frå Bergen, busett i Holmedal. Agronom og industrigründer.

Anders Madsen Gil

(1870-1950) frå Eimind. Forkynnar og forfattar. Gav ut over 20 religiøse bøker, og var medskipar av ”Kristelig Folkeblad” på Voss.

Gjertrude Johanne Engebø de Rochlenge

(f. 1870) frå Holmedal utvandra til Amerika. Der vart ho profesjonell songarinne, og turnerte i USA i 21 år. Hadde også fleire turnear i Europa.

Oluf Andreas Osland

(1872–1940) budde i Flokenes. Utdanna forstmann, Høgrepolitikar som m.a. var ordførar i tidlegare Vevring kommune i fleire periodar, og aktiv i fiskeriorganisasjonar. Vararepresentant til Stortinget 1931-1933.

Lars Wilhelm Mathiasson Nordeide

(1873- ). Bonde og politikar.

Gjert Andreasson Hegrenæs

(1874–1952) frå Hegrenes. Bonde og politikar for Venstre, seinare Bondepartiet.

Jørgen Helgerud

(1874-1962) frå Nedre Eiker, busett på Helle. Industrileiar.

Karl Petterson Vadøy

(1878-1965) frå Bulandet, busett i Smørhamn. Fiskar, organisasjonsmann og Venstre-politikar.

Karl Friedrich Kurz

(1878-1962). Sveitsisk kunstmålar og forfattar som slo seg ned og bygde stor villa i Vårdal i 1924.

Karl Johan Grane

(1879-1962) frå Askvoll. Skomakar, med framståande verv i Skomakarmesternes landsforbund. Redaktør av fagtidsskrift, og gav ut fleire lærebøker i skomakarfaget.

Olav Aalen

(1883-1975) frå Kvammen. Forretningsmann, fiskebåtreiar og oppfinnar.

Minnestein over Andreas J. Hollevik. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Andreas J. Hollevik

(1886-1958) frå Staveneset. Forretningsmann og direktør. Han reiste til klippfiskbyen Kristiansund, og handelen med klippfisk var grunnen til at han emigrerte til Sør-Amerika og bygde opp eit stort handelshus i Rio de Janeiro. Her handla han med norsk klippfisk og eksporterte kaffi. Ved kyrkja i Askvoll er det reist ein minnestein med portrett av Hollevik.



Randulf Gjelsvik

(1886–1964) frå Gjelsvik, busett på Farstad i Hustad kommune i Romsdal. Bonde og jorddyrkingspionér.

Paul Stang

(1888–1923) frå Stongfjorden. Fotograf og fabrikkarbeidar.

Olai Nordeide

(1892–1970) frå Askvoll. Redaktør i avisa Firda 1928-1964. Han overtok då forlagsretten til avisa frå Kristian Ulltang med fleire, og saman med sønene Per og Oddvar Nordeide, som seinare vart redaktørar arbeidde han opp avisa til å verte ei av dei største i fylket.

Hans Andreas Høvig

(1893-1927) frå Askvoll, busett i Kina. Reiste til Kina der han slo seg opp som forretningsmann. Vart norsk visekonsul i Hangkow.

Abraham Loftheim

(1893-1966) frå Loftheim. Bonde, offiser, bankkasserar og lokalhistorikar. Skreiv på 1950- og 1960-talet bygdebøker og gards- og ættesogene for dåverande Askvoll kommune.

Kristian Fjeldet

(1894–1942) frå Stongfjorden. Matros og krigsseglar.

Knut A. Landøy

(1896-1943) frå Værlandet. Bonde og fiskar.

Signe Eimind Olseth

(1897-1981) frå Eimind. Redaktør i Det Hvite Bånds blad, og har gjeve ut 3 romanar.

Kristoffer Olai Svoren

(1899–1942) frå Askvoll, busett i Innvik. Fiskeskipper. Omkom saman med fire menn frå Sør-Vågsøy då lastebåten ”Store Bill” frå Måløy vart bomba av russiske fly på hamna i Honningsvåg den 22. juli 1942. (Sjå også Krigshistoria i Vågsøy).

Kristoffer Andreas Lutenthun

(1899–1940) fødd på Lutentun, busett på Vilnes. Skipskaptein og krigsseglar. Reiste til sjøs 16 år gamal og tok seinare styrmanns- og skipperskule. Omkom då D/S ”Hop” kom bort på veg frå Bergen den 3. februar 1940 til Middlesbrough.

Frank Andreas Tellefsen

(1899–1940) frå Vestre Moland, busett i Askvoll. Stuert og krigsseglar. Omkom då D/S ”Dokka” vart senka av ein tysk ubåt mellom Barry-Docks og Quebec den 17. oktober 1944.

Neste side:
· Kjende personar i Askvoll:


MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no