SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Luster kommune

(Kart: Statens Kartverk og Steinar Lote, NRK)
(Kart: Statens Kartverk og Steinar Lote, NRK)
Luster dekkjer 15 prosent av landvidda i Sogn og Fjordane. Mykje av dette arealet er vill og vakker bre- og fjellnatur med 40 toppar som ragar over 2.000 meter til vers. Det vakre fjell- og fjordlandskapet, saman med ein unik skatt av mellomalder-kyrkjer, har gjort Luster til den nest største turistkommunen i fylket. Luster er ein av 23 kommunar i landet som kan smykke seg med tittelen Nasjonalparkkommune.

Publisert 27.08.2001 10:52. Oppdatert 13.11.2006 09:37.
FAKTA: Luster
  • Areal: 2.702 km². Luster er dermed større enn Vestfold fylke, og utgjer 15% av det samla arealet i Sogn og Fjordane fylke.
  • Folketal: 4.884
  • Høgste fjell: Store Skagastølstind, 2.405 meter, høgste fjellet i Sogn og Fjordane. I Luster er det 40 fjelltoppar som ragar over 2.000 meter over havet.
  • Skjolden ligg i botnen av Lustrafjorden, og herfrå har Sognefjorden sin lengste avstand ut til havet - ei strekning på 204 kilometer.
  • Ordførar: Torodd Urnes (KrF)
  • Tettstader: Gaupne (kommunesenter), Hafslo, Solvorn, Luster, Skjolden.
  • MENY FOR LUSTER:

    Aviser og media i Luster
    Industri og næring i Luster
    Kjende personar i Luster
    Kyrkjer i Luster
    Samferdsle i Luster
    Skular i Luster
    Verd å sjå i Luster

    Historia i Luster
    Kommunehistoria i Luster
    Krigshistoria i Luster

    Video frå Luster
    Lyd frå Luster

    Sjå også:

    Med Jostedal- og Fortun-vassdraga er Luster ein av landets største kraftkommunar, og mildt og tørt sommarklima gjev gode vilkår for frukt- og bærdyrking - i gamle dagar også tobakksdyrking i stor stil!

    Les elles historia til dei mange adelsgardane, kunstnarsenteret i Kroken, tuberkulose-sjukehuset på Harastølen, og om krigsgruva i Kinsedal.
    - Og visste du at deler av Luster ein gong var eige "fylke"?


    BILETE FRÅ LUSTER 
    Nigardsbreen / Breheimsenteret - Luster
    Gaupne - Luster
    Veitastrond - Luster
    Solvorn - Luster
    Skjolden - Luster
    Urnes - Luster
    Hurrungane - Luster
    Hafslo - Luster
    Sognefjellet mot Smørstabbtindane - Luster
    Veitastrondsvatnet - Luster
    Hafslo - Luster
    SE OGSÅ

    Finn fram i Fylkesleksikonet!
    Vel ein kommune:
    Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
    Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
    SØK I LEKSIKONET
    Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
    ABCDEFGHIJKLMNO
    PQRSTUVWXYZÆØÅ
    Informasjon
     
    SØK I FYLKESLEKSIKONET
    Informasjon
    ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
    Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
    Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

    Harald Hårfagre var sogning

    Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

    Slaget i Sildagapet i 1810

    Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

    Då fiskedampskipa stakk til havs

    Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

    Nydyrkingskommunen Jølster

    Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

    Ei mellomalderkyrkje langt til havs

    I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

    Sjalu tenestejente drap gardkona

    Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

    Få nazistar i Sogn og Fjordane

    Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

    Den heimekjære amtmannen

    I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
    Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no