SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Aviser og media i Førde:

NRK Sogn og Fjordane

Stian Sjursen og Birger Meland i radiostudio på morgonsending. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Stian Sjursen og Birger Meland i radiostudio på morgonsending. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Distriktskontor i NRK med 41 tilsette i 2003 - produserer for radio, fjernsyn og internett.

Publisert 03.09.2001 15:53. Oppdatert 23.05.2007 11:30.

Planar om NRK-nærradio

Norsk Rikskringkasting sette tidleg på 1970-talet ned eit utval leia av Sverre Smeland, som skulle greie ut utbygging av nærradio i NRK-regi kringom i landet.

Lokalkontor først

I 1974 gjorde NRK vedtak om skiping av eit lokalkontor i Førde, og gjorde samstundes prinsippvedtak om at Sogn og Fjordane skulle få sitt eige distriktskontor. Samstundes vart heile Sogn og Fjordane mellombels samla under distriktskontoret i Bergen sitt programdistrikt. Fram til då hadde Nordfjord fått programma frå kontoret i Ålesund (populært kalla Vigra lokal), og Sunnfjord og Sogn høyrde på sendingane frå Bergen.

Hausten 1975 vart Ottar Starheim tilsett som styrar for lokalkontoret, som våren 1976 kunne flytte inn som første leigetakar i det nye Førdehuset. Kontoret knytte til seg eit nett med kontaktmedarbeidarar over heile fylket, og i samband med stortingsvalet hausten 1977 starta lokalkontoret eigne sendingar frå studio i Førdehuset.
Tilsette i 1979. Frå v: Reidun Bergheim, Stein Heide, Jostein Nyfløtt, Alf Jørgen Tyssing, Ingeborg Hafstad, Hugleik Nordvik, Mathias Stang, Kjell Arvid Stølen, Inge Kjell Holme og Ottar Starheim.

Eige distriktskontor

Distriktskontoret for Sogn og Fjordane vart offisielt opna i nybygde lokale i Førde sentrum i 1979. Frå starten kunne kontoret tilby daglege ettermiddagssendingar frå måndag-fredag, i tillegg til lokalsport sundags kveld. Lokalradioen hadde liten ekspansjon elles på 1980-talet p.g.a. stillingsstopp i NRK. Først i 1988 kunne distriktskontoret avvikle ordninga med fellessendingar ved Bergen. Då kom daglege morgonsendingar på lufta. I 1993 gjekk NRK over til tre radiokanalar, og det gav vel fem timar sendetid i P1 til distriktskontora. Radiosendingane har sidan den tid hatt jamt over 50 prosent oppslutning i Sogn og Fjordane. Lokalradioen er det einaste fylkesdekkjande mediet.
Foto: Kjell Arvid Stølen, NRK.

Vestlandsrevyen først i landet

Distriktskontoret fekk eige fjernsynslag og TV-utstyr i 1983. Saman med NRK Hordaland var NRK Sogn og Fjordane pionerar på distrktsfjernsyn; Vestlandsrevyen vart starta i 1991 som den første regionale TV-sendinga i NRK-regi i landet. I samband med fjernsynssatsninga vart NRK-huset i Førde utvida, og Vestlandsrevyen fekk raskt stor oppslutnad i Sogn og Fjordane.

Lokalkontor og internett

I 1981 fekk distriktskontoret lokalkontor på Hermansverk. Kontoret flytta til Sogndal i 2000. Lokalkontoret på Nordfjordeid vart opna i 1991, og flytta i 2002 til Måløy.
NRK Sogn og Fjordane byrja med nyhende på internett i 1996, og har gradvis bygt ut tilbodet. Lanserte m.a. Fylkesleksikonet for Sogn og Fjordane i 2001.

Tilsette

NRK Sogn og Fjordane hadde i 2003 41
I 2003 var det 42 tilsette ved NRK Sogn og Fjordane. (Foto: NRK)
tilsette. Distriktssjef 1978-1990 var Ottar Starheim, Magni Øvrebotten var distriktsredaktør frå 1990-2004, og Kai Aage Pedersen frå 2004.

Nynorsk mediesenter

Styret i NRK vedtok i 2003 å skipe eit nynorsk kompetansesenter knytt til distriktskontoret i Sogn og Fjordane for å utdanne nynorskbrukande journalistar til radio, fjernsyn og internett. Nynorsk mediesenter opna i september 2004 med Magni Øvrebotten (Sjå Kjende personar i Bremanger) som leiar.

Reporter Marion Solheim avviklar nyheitsbulletinar på radio. (Foto: NRK)


MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no