SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Førde - Embetsgardane på Skei:

Prestegarden på Skei

I 1749 kjøpte major Coucheron ein del av prestegarden på Skei, seinare kalla Kapteinsgarden. På slutten av 1700-talet levde seinare marineminister Thomas Fasting (1769-1841) nokre barneår på Kapteinsgarden.

Publisert 12.09.2001 11:54. Oppdatert 19.12.2001 14:21.
Faren Søren vart kommanderande kaptein for Førde-kompaniet, og kjøpte garden i 1767 og busette seg der. Seinare har m.a. fylkesmennene Ingolf Christensen og svigersonen Nikolai Schei eigd Kapteinsgarden, og her sette bror til fylkesmann Christensen, forfattaren Hjalmar Christensen opp si eiga ”diktarstove”.

I 1824 vart ein del av Kapteinsgarden skild ut som eige bruk og kjøpt av lensmann Johannes Falch (1792–1855). Etter Falch vart garden heretter kalla Falkenstein. Lensmann Falch fekk saman med handelsmann Lange bygd Langebrua i 1836. Hovudhuset frå ca. 1770 vart flytta frå sorenskrivargarden i Dale, freda i 1924, men likevel rive i 1963 (det vart også den freda lensmannsgarden på Bruland i 1970). Distriktslege og diktar Andreas Aabel budde på Falkenstein 1865-1876, og her vart sonen, skodespelar Hauk Aabel fødd i 1869. Han var far til skodespelar Per Aabel.
I 1872 fekk fehandlar Ole Olson Berquam frå Flåm hand om Falkenstein. Garden har vore i Berqvam-slekta sidan, og som sentrumseigedom vore utgangspunktet for denne slekta si satsing på forretningseigedomar som Berqvam-garden og Handelshuset m.m. (sjå: Forretningsfamilien Berqvam.)

Garden Kirkevollen

vart frådelt Falkenstein i 1823. Det freda huset er truleg frå 1770, og flytta frå Svanøy til Førde. Sidan har m.a. distriktslegar budd i huset. Mellom desse H.M. Schou frå 1876. Kona hans, Alhed Schou, skreiv boka om ”Svanøen i Søndfjord”.

Volden

Ein annan del av storgarden på Skei vart frådelt i 1811. Denne garden, som vert kalla Volden, var sorenskrivargard for Sunnfjord frå 1855 til 1971. Den er no prestebustad i Førde. Her budde forfattarane Kristian Elster d.e. og Kristian Elster d.y..

Sjå fleire gardar under:
Embetsgardane på Skei



MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no