SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Førde fødde år 1700-1800

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 24.09.2001 08:30. Oppdatert 23.05.2007 08:38.
Førre side:
· Kjende personar i Førde fødde før år 1700

Anders Rognaldsen Ness

(1761-1851). Frå Haukedalen. Anders vart i 1788 kommandert ut som soldat til Fredrikstad. Etter at han kom heim frå teneste fekk han gjeve ut nokre dikt og viser som m.a. handla om tenestetida i Nordre Søndfjordske Compagnie.

Lars Gunnarson Grøneng

(1733-1800) frå Haukedalen i Førde, busett i Vatsvik ved kremmarleiet Skjerjehamn i Gulen. Bonde.

Lars Jakobson Thingnæsset

(1760–1829) frå Notenes i Førde. Bonde og repr. på omframstortinget 1815-1816, og Stortinget 1818 og 1824. Tildelt Borgardådsmedaljen. Miste livet i drukning ved Kinn.

Thomas Fasting

(1769–1841) sjøoffiser og marineminister. Faren Søren von Fasting var kaptein for Førde-kompaniet, og Thomas Fasting fekk oppveksten sin på Skei i Førde. Som sjøoffiser deltok han m.a. i slaget på København red i 1801. Vart utnemnd som kommanderande for den norske marinen 1814. Marineminister frå 1815 til 1839. Fekk m.a. igjennom at Marinens hovudbase skulle byggjast i Horten, Vestfold.

Anders Trulsson Bruland

(1770–1818). Bonde på Kvamme og lensmann i Førde. Vararepr. på Stortinget 1815-1816.

Henrik Henriksson Sæla

(1780–1862) budde i Bjørkedalen (no Førde kommune) og var son til den vidgjetne ”Sæla-dokteren” Henrik Ananniasson Sæla frå Naustdal. Han hadde lært seg koppevaksinering av faren, og tok over arbeidet som vaksinatør då faren døydde. Dreiv i mange år som vaksinatør i bygdene langs inste Førdefjorden.

Søren Hjelm Friis

(1781-1856). Prest i Førde 1823–1856, som hadde eiga jekt og selde smør og kjøt til Bergen.

Andreas Gunnerus Lind

(1787–1851). Ein av dei første prokuratorane (sakførarane) i fylket, og første ordførar i Førde 1838-1840.

Even Hansen

(1790-1840) Fut i Sunnfjord og Nordfjord 1826-1833. Budde på Bruland i Førde. Vararepresentant til Stortinget 1830 og 1833. Seinare fut i Hedmark.

Johannes Falch

(1792–1855). Lensmann, som i 1823 kjøpte eindel av ”Kapteinsgarden” på Skei (Prestegarden på Skei)og kalla den Falkensten. Fekk i 1836 saman med kjøpmann Lange bygd den første brua over Jølstra – Langebrua. Den første fastskulen i Førde heldt i Falch si tid til på Falkensten.

Førre side:
· Kjende personar i Førde fødde før år 1700
Neste side:
· Kjende personar i Førde fødde år 1800-1830
Hovedmeny:
· Kjende personar i Førde



MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no