SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Førde fødde år 1830-1850

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 24.09.2001 10:38. Oppdatert 24.05.2007 08:09.
Førre side:
· Kjende personar i Førde fødde år 1800-1830

Ole Olson Berqvam

(1831–1909) frå Flåm i Aurland. Fehandlar som i 1872 kjøpte garden Falkenstein på Skei.

Reinhard Steen Sivertsen

(1833–1893) frå Førde. Handelsmann og gjestgjevar på Skorpa i Førde, og grunnleggjar av Sivertsens Hotell i Førde.

Martin Luther Storm

(1836-1916) frå Arendal, voks opp i Trondheim og busett i Sogndal og Førde. Agronom og jordbruksskulestyrar.

Fredrik Martin Budtz Steen

(1836–1907) fødd på Toten. Budde som sorenskrivar i Sunnfjord i Førde 1880-1899. Stortingsrepresentant for Bergen 1880-1882. Samla eit stort lokalhistorisk materiale om Førde i den tida han var busett i bygda. Dette er teke vare på i Statsarkivet i Bergen og på Førde biliotek. Riddar av St. Olavs orden.

Jens Hvoslef

(1846–1935) fødd i Førde som son av futen. Jurist og Høgre-politikar. Fut og sorenskrivar i Varanger. Vararepr. på Stortinget for Finnmarksbyane 1889-1891.

Georg Fredrik Chr. Fasting

(1837–1914). Skulemann og forfattar som hadde sin vaks opp på prestegardane i Jostedalen (1840-1845), Jølster (1845-1857) og Førde frå 1857. Utdanna prest, og tok seinare doktorgraden med avhandlinga ”Fromheden og elendigheden”. Gav ut ei rad lærebøker og bøker med religiøst innhald.

Marianne Olsen (1839 – 1931)

– sjå Maren Fitje f. 1812.

Henrik Christian Fredrik Størmer

(1839-1900). Ingeniør, industribyggjar og målreisingsmann.

Jon Flom. (Foto: Privat)

Jon Flom

f. 1841 i Aurland. Fehandlar som i 1872 kjøpte seg gard på Hafstad i Førde i det som no er det sentrale området ved Langebrua i sentrum sør.

Kristian Elster d.e.

(1841–1881) frå Førde. Forfattar, kritikar og forstmann.

Othto Albert Blehr

(1847-1927 ), jurist og Venstre-politikar. Busett m.a. på Nordfjordeid, Førde og Lærdalsøyri. ( Sjå Othto Albert Blehr – Lærdal kommune).

Johannes Haarklou

(1847–1925) frå Haukedalen. Organist og komponist.

Ole Martinus Erdal

1848–1914. Bonde, politikar og organisasjonsmann.

Jonas Rein Landmark

(1848-1919) frå Bergen, busett i Førde. Prest, hagedyrkar og botanikar.

Nils Landmark Lem

(1849-1921) fødd i Førde, busett i Sogndal. Lensmann og forretningsmann.

Alhed Schou

(1849–1920). Forfattar.

Neste side:
· Kjende personar i Førde fødde år 1850-1890
Hovedside:
· Kjende personar i Førde


MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no