SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Førde fødde år 1850-1890

Personomtalene er ordna kronologisk etter fødselsår frå 1850 - 1890:

Publisert 24.09.2001 12:30. Oppdatert 27.04.2007 13:59.

Olaj Olsen

(1851–1920) Jurist, statsråd og amtmann i Sogn og Fjordane 1885-1902.

Randi Blehr

(1851-1928) frå Bergen. Husflidspionér og kvinnesakskvinne. Gift med seinare statsminister Othto Albert Blehr som ei tid praktiserte som sakførar i Lærdal. Ekteparet budde også ei tid på Nordfjordeid og på Bruland i Førde. Sjå Randi Blehr, Lærdal kommune.

Ole Wilhelm Fasting

(1852-1915). Ingeniør og forfattar.

Gjert Martinus Markvardson Holsen

(1855–1921) frå Holsen. Bonde og politikar for Høgre.

Anne Bolette Holsen

(1856–1913) frå Bergen, med foreldre frå Førde. Pedagog og kvinnesakskvinne.

Andreas Martinus Sørenson Ramstad

(1860–1943) frå Angedalen. Fredsbonde

Hauk Aabel

(1869–1961), fødd i Førde, skodespelar.

Hjalmar Christensen

(1869–1925) frå Førde. Forfattar, litteraturhistorikar og kritikar.

Ivar Lykke Falch Lind

(1870–) fødd i Førde. Jurist og politikar for Høgre. Lensmann i Kinn og Vevring 1893, politimeister i Fjordane 1921-1940. Kst. fylkesmann 1926-1928. Ordførar i Kinn frå 1923 til 1928. Stortingsrepresentant 1903-06 og vararepresentant 1910-1912.

Nils Husetuft

(1871–1962) frå Holsen. Bonde, som gjorde ein stor innsats for å byggje opp samlingane av hus og gjenstandar til Sunnfjord Museum, opna 1926. I meir enn 30 år arbeidde han for musèet. (Sjå: Museum i Førde).

Ingolf Christensen

(1872–1943) frå Førde. Jurist og offiser. Fylkesmann og Høgre-politikar.

Olai Andreas H. Tefre

(1874–1942) frå Tefre. Bonde og politikar. Medlem av kommunestyret frå 1902 og ordførar 1914–1933. Medlem av nemnda som la fram den store samferdsleplanen i 1920, og medlem av representantskapet i Ålfot-selskapet (sjå Ålfotsaka - det store økonomiske marerittet).

Rasmus Øvrelid.

Rasmus Øvrelid

(1876–1932) frå Hareid, busett i Førde, der han var styrar for Sunnfjord Ungdomsskule frå 1903. Aktiv i fråhaldsrørsla og leiar i D.N.T i Fjordane i mange år. Redaktør for bladet ”Ungdomsvennen”. Miste heile familien sin (6 personar) ved ein brann på ungdomsskulen i 1910 (sjå Ulukker i Førde).


Anders E. Sølvberg

(1878–1972) frå Utvik. Kjøpmann.

Kristian Elster d.y.

(1881–1947). Jurist og forfattar.

Ole Olsen Kletten

(1881–1913) frå Førde, busett i Bergen. Kaptein. Var førar på bukserbåten ”Musca”, og omkom i den store eksplosjonsulukka ved Festningskaia i Bergen 20. april 1944.

Johan Samuelsen

fødd Mulen (1882–1943) frå Mulen, Solheimsdalen. Kontormann i Bergen og Arbeiderpartipolitikar. Formann i Bergens Arbeiderparti 1911-1913 og Bergens Arbeiderforbund 1920-1929. Medlem av kommunale råd og styre, og stortingsrepresentant 1913-1918, 1928-1930 og 1934-1945.

Adolf Indrebø

(1884–1942) frå Førde. Offiser, organisasjonsmann og Arbeidarparti-politikar i Oslo.

Olav Karstad

(1886-1964) frå Solheimsdalen i Førde. Sivilagronom. Organisasjonsmann og landbruksskulerektor.

Georg Huus

(1886–1965) frå Huus i Jølster. Bokhandlar.

Jeremias J. Klakegg

(1886-1966) frå Klakegg i Jølster, starta i 1912 landhandel i Førde, seinare også børsemakar og urmakar. Bygde den store trebygningen ”Klakegg-huset” som framleis står i sentrum sør. Etterkomarane har seinare drive m.a. Cubus-forretninga i Handelshuset.

Samson Ulltang

(1886-1959) Rosemålar frå Ulltang i Førde.

Olai Fauske

(1887–1943) frå Ervik. Fotograf i Førde 1905 til 1944.

Matias Furevik

(1888-1946) frå Furevik. Forkynnar og krinssekretær i Samemisjonen. Gav ut forteljingar om Finnmark og samane, og historia om D.N.L. Finnemisjonsforbund.

Thor Nicolay Devig

(1888–1942) frå Førde. Elektrikar. Døydde i tysk fangenskap.

Herman Andreas Kristoffer Jakobsen

(1889–1944) frå Førde. Skipsbyggjar. Omkom ved ein eksplosjon i tyskarane si marinedokk i Laksevåg den 11. september 1944.

Lars Hustveit

(1888–1970) frå Flekke i Fjaler. Styrar ved Mo jordbrukskule og ordførar.

Gustav Indrebø

(1889–1942), fødd i Samnanger. Språk-professor og stadnamnekspert.

Førre side:
Kjende personar i Førde fødde år 1830-1850
Neste side:
Kjende personar i Førde fødde år 1890-1920
Hovudside:
Kjende personar i Førde
MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no