SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Naustdal

Bussruta i Redalen passerer mjølkerampe i 1976. (Foto: Arne Martin Kalstveit, NRK)
Bussruta i Redalen passerer mjølkerampe i 1976. (Foto: Arne Martin Kalstveit, NRK)

Drifteveg

Frå gamalt gjekk det drifteveg frå Nordfjord til Sogn over Instedalen i Naustdal. Fehandlarar kom frå Hyen opp Gjengedalen, over Instedalen og vidare mot Angedalen i Førde.

Publisert 01.10.2001 12:36. Oppdatert 14.12.2001 14:16.
Frå Førde heldt krøterdriftene fram over Viksdalen og Sværeskaret til Sværefjorden i Sogn. Derfrå vart krøtera førde med jekter til Indre Sogn (sjå Fehandel og driftekarar) for vidare driving til marknaden på Austlandet.

Skysstasjonar langs Førdefjorden


Den gamle bygdevegen

frå tidleg 1800-tal gjennom Naustedalen vart opprusta frå 1880-talet og utover, med særleg innsats 1917-1920 til bilvegstandard. Fleire bruer over Nausta vart bygde kring 1840.

Dampskipsanløp

Naustdal fekk dampskipsanløp i 1859 med kjøpmann Johan Friis som ekspeditør. Fram til kaia kom i 1877, vart varer og folk rodde ut til dampen på fjorden. Same ordninga brukte ein heilt fram til 1920-talet på Tingneset som var stoppestad i tidlegare Vevring kommune.

Veg Førde-Naustdal


Telefonstasjon

opna i Naustdal i 1905, i butikken til Olai Horstad. Kvellestad i Vevring fekk telefonstasjon i 1908.

Jens Øyra

fekk postruta mellom Førde og Naustdal kring 1920. Seinare kjøpte han motorbåt med passasjersalong. Båten vart også nytta til sjuketransport til Florø.

Den første brua

over Naustdalsfossen vart bygd i 1924. Før den kom, kryssa folk elva med båt, eller gjekk på isen vinterstid.

Naustdal Automobilselskap

vart skipa av aksjonærar i Instedalen, og starta rutedrift opp Naustedalen i 1928. Farten kunne maksimalt vere 15 km/t. Laget endra namn til Naustdal Billag, og dreiv rutedrift i dalen fram til 1942, då det gjekk inn i Firda Billag.

Jernbane

Planen om jernbane Vadheim-Sandane med sidespor til Florø vart tidleg lagd til side (sjå: Jernbaneplanane i Sogn og Fjordane). I staden fekk ein omgrepet ”kompensasjonsvegar” for dei som vart snytte for jernbane. Ein slik var Førde-Florø etter den gamle jernbanelina langs fjorden. Men vegen over Ramsdalsheia kom først, og fjordlina kom i bakleksa. Sambandet langs fjordlina var ikkje fullført før i 1977 (sjå nedanfor).

Samanhengande veg Førde-Naustdal-Florø

vart opna 1945, med veg over Ramsdalsheia.

Veg Naustdal-Andalen

ferdig i 1954. Vegbyggjinga langs fjorden vart i 1946 råka av pengemangel. For å hindre at 40 mann vart oppsagde, lånte kommunen 50.000 kroner til forskottering av anlegget.

Vegsamband Redal-Engebø-Vevring

med 3 tunnelar var ferdig 1967, og samanhengande veg Naustdal-Vevring opna 1970 (sjå bilete øvst). Sambandet frå Vevring mot Stavang i Flora kommune var ferdig 1968, og ”rundkøyringa” Naustdal-
Kjell Opseth opna Naustdalstunnelen i 1995. T.v.: Vegdirektør Olav Søfteland.
Stavang-Eikefjord-Naustdal kom ved opninga av Osstrupen bru i Høydalsfjorden 1977.

Naustdalstunnelen

(5920 meter) opna 1995, og korta strekninga Førde-Florø mykje ned.

Rutebuss

I dag har Naustdal m.a. rutebussamband med Førde og Florø med Sunnfjord-bussen.

MEIR OM NAUSTDAL 
Naustdal kommune

 
Aviser og media i Naustdal
Historia i Naustdal
Industri og næring i Naustdal
Kjende personar i Naustdal
Kommunehistoria i Naustdal
Krigshistoria i Naustdal
Kyrkjer i Naustdal
Samferdsle i Naustdal
Skular i Naustdal
Verd å sjå i Naustdal

 
Video frå Naustdal
Lyd frå Naustdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no