|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Gloppen: Gamle-Ryssdalen | Rasmus J. Ryssdal og den andre kona hans, Eli Pedersdtr. (fødd Mardal) i 1875. (Foto © Fylkesarkivet) |
Fleire av dei mest brukte ”sårlegane” i Nordfjord i gamal tid budde i Gloppen. På 1700-talet budde korporal Kristian Torjerson Hjelle på Hestenesøyra. Han var ein mykje brukt lækjar til både folk og fe. Publisert 03.10.2001 11:54. Oppdatert 06.08.2002 11:21.I Mardal kunne Kristine Nilsdotter Mardal kurere både leddverk og dårleg matlyst.
Synsk gardbrukarDen mest vidgjetne bygdedokteren i Nordfjord på 1800-talet var Rasmus Jørgenson Ryssdal – også kalla ”Gamle-Ryssdalen”. Han kunne visstnok lækje både folk og fe, og hadde ord på seg for å vere synsk. Folk søkte Ryssdal frå heile Vestlandet og langt ned i Gudbrandsdalen. Han var gardbrukar, men etterkvart tok arbeidet som bygdedokter all tid. Medisinen skaffa han seg m.a. frå urter som han samla.
Presten skeptiskEin av dei som var skeptiske til Gamle-Ryssdalen, var den kranglevorne presten Jørgen Meier Heffermehl. Han sette m.a. lensmannen til å undersøkje kva Ryssdal dreiv med, utan at det kom til noko rettsleg oppgjer. Elles skaffa Ryssdal seg støtteerklæringar frå formannskapa både i Gloppen og Eid på at han dreiv ærleg og ueigennyttig gjerning.
Andre kjende bygdedokterar: Bygdedokterar i Sogn og Fjordane.
SE OGSÅ
LENKER
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|