SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kommunehistoria i Høyanger

Møte i Høyanger kommunestyre på Øren hotell 19. desember 2000. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Møte i Høyanger kommunestyre på Øren hotell 19. desember 2000. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Den første kommuneskipnaden i denne delen av Sognefjorden heitte "Ladevig Præstegjelds formannskapsdistrict" frå 1837 til 1853.

Publisert 17.10.2001 10:00. Oppdatert 27.10.2006 13:50.
Første ordføraren var kaptein Jacob Gabriel Lund 1838-1853.

Kommunevåpen for Høyanger
Grovt sett fylgde grensene for denne kjempestore kommuneeininga dagens kommunegrenser mot aust. Men i vest hang Bø sokn (Leirvik) med i Lavik kommune heilt fram til Hyllestad kommune vart skipa i 1862.
Men "Ladevig" låg på begge sider av den vêrharde Sognefjorden og var tungdriven, og i 1853 vart den delt i ein vestleg og ein austleg del. Ut av delinga kom kommunen Lavik lengst vest på nordsida av fjorden, medan sør- og nordsida lengst aust vart det nyskipa "Klævold herred".

"Ladevig herred"

(Ladevig Præstegjelds formannskabsdistrict) var den vestlege luten av noverande Høyanger kommune, pluss litt til: På nordsida av Sognefjorden strekte "nye" Lavik kommune seg frå og med Bø sokn i vest, til og med Norevikane i aust. Kommunesenteret var Lavik.

I 1862 vart Hyllestad kommune skipa ved at Bø sokn frå Lavik kommune og Øn sokn frå Askevoll kommune vart slegne saman til ein ny kommune.

Lavik og Brekke i kortvarig ekteskap

I ein kort periode frå 1850 til 1859 var Brekke eigen kommune ved at dette "kapellsoknet" vart skilt ut frå Evenvig kommune - Gulen kommune. I 1859 vart Brekke slege saman med med Lavik sokn og innlemma i Lavik kommune.
Dette ekteskapet mellom nord- og sørsida varde berre til 1904. Då skilde sørsida seg ut att som Brekke kommune, medan nordsida heldt fram som Lavik kommune. Desse kommunegrensene heldt seg heilt til den store kommunereguleringa i 1964.

Les meir om bygdespenningane mellom Brekke og Lavik nedanfor.

"Klævold herred"/Kyrkjebø kommune

Ved oppdelinga av "storkommunen" Ladevig i 1853 vart den austlege delen døypt til "Klævold herred".
Første ordførar var kaptein Johan Jacob Fasting (1805-1879) 1853-1855. I 1890 endra kommunen namn til Kirkebø, og frå 1917 til det nynorsk-klingande Kyrkjebø. Kyrkjebø kommune strekte seg på nordsida av Sognefjorden frå Norevikane i vest, til og med Måren og Flæte i aust. På sørsida frå Åkre i vest til og med Ortnevik i aust. Kommunesenteret var Kyrkjebø, der gjestgiveriet var møterom for kommunestyret dei første åra.
Men sjølv om storkommunen Ladevig vart delt i 1853, så hadde dei to nye kommunane felles skulevesen og fattigstell heilt fram til 1879, og kvart år vart det halde eit sammøte der ein sette opp budsjett for felles driftsobjekt.

Tanken om eige kommunehus vart reist i 1881, men først i 1914 vart det bygd kombinert kommunehus og skulehus på Kyrkjebø.

Bygdestrid førde til kommuneskilsmisse

I den amputerte Lavik kommune lengst vest sat vart det temmeleg urolege kommunegrenser i åra som fylgde. Mykje av dette hadde samanheng med spenningar og bygdestrid mellom folket i Brekke sokn på sørsida og i Lavik sokn på nordsida:
I 1859 vart Brekke og Lavik samla til ein kommune i. I denne kommunen hang også Bø sokn med fram til 1862, då det vart skilt ut for å utgjere ein del av den nyskipa Hyllestad kommune.

Men sør- og nordsida måtte slite med kvarandre i kommuneekteskap heilt fram til det endeleg skilsmålet mellom Brekke og Lavik i 1904.

Kappestriden mellom Brekke og Lavik

Bygdene Brekke og Lavik kappast støtt om å vere størst og fremst, og etter at Bøfjorden med Leirvik vart skilt frå og gjekk inn i den nyskipa Hyllestad kommune i 1862, vart det endå meir "jamvekt" mellom sør- og nordsida i folketal.
Denne kappestriden spissa seg til då Lavik Sparebank vart skipa i 1882. Alt frå skipingsdagen var det tydeleg at ein kompromissa, for banken fekk namnet frå nordsida - men kontoret sitt i Brekke. Men i 1893 tvinga nordsida sparebankkontoret over til Lavik.

Sørsida fekk overtaket

Men sørsida gav seg ikkje. I 1901 fekk sørsida overtaket att, og fekk kontoret tilbake til Brekke. Nordsida furta med å starte eigen privatbank.
Når vi veit at det oftast var dei same karane som på den tida rådde for styre og stell både i bankvesen og kommunestyre, så kan vi skjøne at det vart konfliktar også i kommunestyringa av slikt. I 1904 sprakk difor Lavik kommune, og det meste av sørsida vart no Brekke kommune.

Uvisst av kva grunn, vart likevel den austlegaste bygdene på "Lavik sørside" - dvs. bygdene frå Indre Oppedal, rundt Ikjefjorden og til Åkre, framleis hengande med i Lavik prestegjeld og kommune heilt fram til 1964, då Lavik gjekk inn i storkommunen Høyanger.

Inn i storkommune med nytt namn

Ved kommunereguleringa i 1964 vart Lavik og Kyrkjebø kommunar slegne saman til Høyanger kommune med Høyanger som administrasjonsstad. Rådhuset i Høyanger vart bygd i 1956.
Høyanger sentrumn etter at kommunehuset var bygd. Foto: Norrøna


Kommunepolitikk og interessekamp

Dei sterke motsetningane mellom det gamle bondesamfunnet og den nye industribyen i Høyangsfjorden toppa seg i 1920. Då kravde "Høyanger Skattyterforening" at Høyanger vart fråskild Kyrkjebø som eigen kommune.

Kommunen i dag

Høyanger kommune grensar idag til Hyllestad kommune mellom Bekken og Lavikdal, mot Fjaler kommune sør for Guddalen, mot Gaular kommune frå Ytredal ved Vadheim til Gaularfjellet, mot Balestrand kommune frå Gaularfjellet til Lånefjorden, mot Vik aust for Ortnevik, mot Hordalandskommunane Modalen og Masfjorden i Stølsheimen, og mot Gulen kommune ved Tredal.


Politisk leiing:
· Ordførarar i Høyanger kommune

Andre historiesider:
· Historia i Høyanger
· Krigshistoria i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no