SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Gloppen

Mykje av samferdsla har føregått med båt på Gloppenfjorden. Rekonstruksjon frå 1992. (Foto: Asle Veien, NRK)
Mykje av samferdsla har føregått med båt på Gloppenfjorden. Rekonstruksjon frå 1992. (Foto: Asle Veien, NRK)

Driftevegar

gjekk frå gamalt frå Hyen og Gjengedalsmarka til Instedalen i Naustdal, og derfrå vidare sørover mot Sogn over Trodalen til Angedalen i Førde. Til Hyen vart krøterdriftene frakta i jekter eller ”storebåt” – dvs. store robåtar som m.a. elles vart brukte til fiske og transport av høy frå utslåtter langs fjorden.

Publisert 17.10.2001 11:38. Oppdatert 16.04.2007 14:39.
Ein annan drifteveg som vart mykje nytta etter at vegen gjennom Våtedalen kom i 1889, var frå Ryssfjøra nord for Vereide og innover fjella mot Breim. Derfrå gjekk driftene gjennom Våtedalen mot Skei i Jølster, med robåt over Kjøsnesfjorden til Sunde og vidare sørover mot Gaularfjellet og Sogn.

Den Trondhjemske Postvei i Gloppen

Den Trondhjemske Postvei vart teken i bruk i 1795, først og fremst som veg for postruta mellom Bergen og Trondheim.
Hesteskyss på Sandane ca. 1900. Foto frå Ljøren.

Telefon og telegraf i Gloppen

Før det statseigde Telegrafverket løyste inn det private telefonnettet i Gloppen i 1905, var det det private "Sønd og Nordfjords Telefonselskab / Sønd og Nordfjords Aktietelefonselskab" som bygde og dreiv telefonnettet.

Hyen og omverda

I Hyen gjekk det svært lang tid før bygdene fekk skikkeleg vegsamband.

Bilvegar og ferjer i Gloppen

· Veg gjennom Våtedalen
· E 39 mellom Sogn og Bergen

Den første automobilen

Gabriel L. Bjørnereim frå Breim var truleg den første som kjøpte seg bil i Sogn og Fjordane.

Rutebilselskap

- sjå Firda Billag under Førde kommune.

Andre bussruter

På Sørstranda i Gloppen dreiv Johan Rygg (1904–1972)lokale bussruter ei tid. I 1972 overtok Firda Billag rutene og dei to bussane.

Plan om jernbanehamn på Austrheim

Ein kom så langt at lina Vadheim-Sandane vart stukken ut. På Sandane skulle skinnene ende i ei fergehamn på Austrheim.

”Nesjar” og Hestenesøyra

I 1922 skipa 12 personar på Hestenesøyra eit aksjelag og kjøpte ein hurtiggåande skyssbåt som dei døypte om til ”Nesjar”.

Sandane lufthamn

Flyplassen på Anda vart opna 1975. Anda vart valt som småflyplass for Nordfjord etter vurdering av Markane i Stryn, Bjørlomona i Eid og Mona ved Sandane sentrum.

Fjordfly

Selskapet livnærte seg dei første åra i hovudsak på ambulanse- og avisflyging, og hadde midt på 1960-talet tre sjøfly. I 1967 bygde selskapet hangar på Elvaneset.

Samband i dag

I dag har Gloppen kommune m.a. ekspressbussamband fleire gonger dagleg mot Ålesund, Trondheim og Bergen, og fleire daglege ruter frå Anda på kortbanenettet.

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no