SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Høyanger:

Vadheim Elektrochemiske Fabrikker

Arbeidslag under bygginga av Vadheim Electrochemiske Fabrikker. (Foto © Fylkesarkivet)
Arbeidslag under bygginga av Vadheim Electrochemiske Fabrikker. (Foto © Fylkesarkivet)
Ved sida av British Aluminium Company sitt aluminiumsverk i Stongfjorden, var Vadheim Electrochemiske Fabrikker den første kraftkrevjande industrien i Sogn og Fjordane då den starta i 1907.

Publisert 19.10.2001 09:50. Oppdatert 27.12.2006 13:38.

Skotte starta opp

Det var skotten Edgar Allan Ashcroft som bygde og dreiv fabrikken dei første åra. Han kom første gong til Vadheim som turist i 1900. I 1906 sikra han seg fallrettane i Dyrneslivassdraget saman med dansken J. Jørgensen, som dreiv ein liten shoddyfabrikk ved elva. Alt i 1894 hadde Jørgensen kjøpt fallrettar og bygd eit lite kraftverk for å skaffe lys til fabrikken sin. Nest etter Truls Vassenden i Loen i 1893 (sjå Kraftforsyninga - frå pionértid til vern), var dette første elektrisitetsproduksjonen i Sogn og Fjordane.
Frå produksjonen. Foto: Vadheim Elektrochemiske Fabrikker

Store planar

Edgar Ashcroft tenkte stort: Han ville byggje eit digert kraftverk og natriumfabrikk. Han knytte til seg den norske elektrokjemikaren Ivar Juel Moltke Hansen, som hadde utdanna seg i Berlin. Han vart teknisk leiar i Vadheim. Ein annan spesialist skulle ta seg av prøvekøyring og opplæring av arbeidararne. Ashcroft satsa først på finansiering i England, men då det slo feil, skaffa han midlar frå investorar i Oslo og Bergen. Desse kom med i det første styret. I 1907 kom fabrikken i gang, og hadde dei første åra 60 tilsette. Det meste av utstyret til kraftverk og natriumfabrikk var norskprodusert.
Dei første åra vart fabrikken leia av ein norsk/engelsk fabrikkstyrar. Han hadde arbeidd m.a. i India, og bygde i 1909 ein murvilla i Vadheim i typisk engelsk "colonial style". Huset er restaurert og teke godt vare på.
Ashcroft budde sjølv i Balestrand, som fram til 1. verdskrig var "sosietetsstaden" framfor nokon i fylket. Han reiste til og frå Vadheim med eigen dampbåt når han var i Sogn for å sjå til fabrikken.
I 1908, eitt år etter at fabrikken starta, organiserte arbeidarane seg i Vadheims Arbeidsmandsforening. Dette er ei av dei eldste fagforeningane i Sogn og Fjordane.
Vadheim Elektrochemiske Fabrikker i 1936. Foto: Vadheim el. fabr.

Store inntekter

Særleg i "jobbetida kring" første verdskrig var Vadheimsfabrikken ein pengemaskin: I 1915 vart det betalt ut 15 prosent og i 1916 heile 20 prosent utbyte til aksjonærane! I 1915 var arbeidsstyrken oppe i 85 personar.

Ugrasmiddel og bleikemiddel

Fram til 1934 produserte Vadheim Electrochemiske Fabrikker natrium. Men marknaden var utstabil, og fabrikken var stengd i lange periodar. I 1934 gjekk ein over til ugrasmiddelet natriumklorat, som også vert brukt som bleikemiddel i treforedlingsindustrien. I 2001 har Vadheim Elektrochemiske Fabriker A/S kring 25 tilsette.
Vadheim Elektrochemiske Fabrikker i 2006. Foto: Ottar Starheim

Førre side:
· Handel og reiseliv i Vadheim
Hovedside:
· Bygdesenteret Vadheim


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no