SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Solund, Hyllestad og Høyanger:

Losna-ætta

Losna - øya Losna-ætta har namnet frå. (Foto: NRK)
Losna - øya Losna-ætta har namnet frå. (Foto: NRK)
Losna-ætta med namnet sitt knytt til Losna, den austlegaste øya i Solund, vart ei av dei rikaste og mektigaste stormannsætter på 1300- og 1400-talet.

Publisert 22.10.2001 08:26. Oppdatert 12.01.2005 09:48.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Men sjølv om ætta tok namn frå Losna, er det uvisst kvar dei hadde hovudsetet. På høgda av si makt eigde ætta m.a. store deler av ytre Sogn, og nyare forsking hellar meir til at det lokale hovudsetet låg på garden Bø ved Bøfjorden i Hyllestad. Ein teori er at det var gardane Eide, Hellem og Hovland i Hyllestad som var hovudsetet for ætta frå gamalt - sjå: Hovudsetet for Losnaslekta i Hyllestad?.

Kyrkjetuft og steinmurar på Losna

Det einaste ein veit som kan tyde på at det budde velståande folk på Losna i mellomalderen, er at det var kyrkje der, og at den vart lagt ned mellom 1360 og 1585. I 1820 såg ein framleis tydelege merke etter ei kyrkje som hadde vore 25,3 x 24 meter i flatevidd, med eit rundt kor, og rundt kyrkja låg ein gamal gravplass. Kyrkja var truleg såkalla høgendeskyrkje, dvs. privatkyrkje for slekta. Like ved ligg ei stor steinhelle på 6 x 2,5 meter lagt opp på nokre steinar, men ingen veit kva den vart brukt til. I 1865 vart det rive nokre steinmurar på staden som kan vore knytt til eit gamalt herresete.

Slektsvåpenet til Losna-ætta er utforma og teikna med utgangspunkt i dei opphavlege våpenskjold av Anne Tone Thorshaug.

Budde i Vestfold?

Segna vil ha det til at Losnaætta hadde skip liggjande i Lifjorden, og at dei truleg vart nytta til vakt og innkreving av toll og avgifter frå skip som ferdast i skipsleia.
Tre generasjonar frå Losnaætta vart riksrådar, dvs. kongen sine næraste rådgjevarar og sendemenn og dei mektigaste embetsfolk i Noreg i seinmellomalderen. Då ætta var på høgda av makta si, er det mest truleg at høvedsmennene for ætta budde i Vestfold, der dei eigde store landevidder.

· Teoriar om kvar Losna-ætta kom frå
· Hovudsetet for Losnaslekta i Hyllestad?


Samband med baron Audun på Ålhus?

Då Losnaætta var på høgda i makt og rikdom, åtte den enorme eigedomar. I tillegg til eigedomane i ytre Sogn, fekk den ved inngifte hand om store delar av Slindegodset lenger inne i Sognefjorden. Erlend Filippusson vart elles gift inn i Rømer-slekta i Bergen, der riksråd og riddar Otte Rømer hadde teke over storgodset til baron Audun Hugleikson frå Ålhus i Jølster, som vart avretta i 1302. Vi veit at baron Audun åtte store eigedomar i Vestfold, og sambandet gjennom Rømer kan vere grunnen til at Losnamennene vart høvedsmenn på Tønsberghus.

Enorme rikdomar

I tillegg til å eige mykje av Sogn, kjenner vi til at den siste i riksrådrekkja, Erlend Eindrideson, fekk råderetten over Romsdal og Valdres len då han lånte kongen pengar i 1450. Han eigde gods i Råbyggjelaget og på Færøyane, og hadde eigedomar i Bergen. Både han og tidlegare Losnamenn dreiv stor handel og skipsfart. Hanseatane på Bryggen i Bergen rekna Erlend Eindridson som sin verste fiende og konkurrent i Noreg.

Sjå enkeltomtaler av personar i Losna-ætta under:

· Kjende personar i Solund


MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no