SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gaular:

Osen gard

Universitetet i Bergen driv stadig utgravingar på Osen gard. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Universitetet i Bergen driv stadig utgravingar på Osen gard. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Osen gard ligg på sørsida av utløpet av Gaula, og har eigedoms- og fiskeretten i halvparten av den store hølen under Osfossen.

Publisert 23.10.2001 13:56. Oppdatert 11.03.2004 13:28.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Utgraving på Osen gard [WM]  
  • video Utgraving på Osen gard (BREIBAND) [WM]  - sendt på NRK1 26.10.2001. Med arkeolog Søren Diinhoff og arkeologistudent Ørjan Engjadal frå Universitetet i Bergen. Reporter: Linda Olin Reite. Foto: Heidi Lise Bakke.
  • video Osen gard [WM]  - eigarane Olav Johan Moe og Unni Karin Kleppe saman med Kristen Yndestad fortel om husa på Osen gard i samtale med Ottar Starheim.
Denne tusen år gamle steikepanna fann bonden i Osen då han grov i åkeren.
Fornfunn viser at den har vore ein mektig gard lenge før vikingtida. Store buplassar frå bronsealderen er oppdaga, og eit blykors frå ca. 400-500 e.Kr. vart funne på toppen av ei kristen grav av seinare dato.

Gaularhov og jarlesete

I Osen stod Gaularhovet, den gamle offerplassen. Men då kristendomen vart innført, vart kyrkja ikkje bygd på den gamle offerplassen slik skikken var, men på garden Bygstad.

Glasperler frå vikingtida funne på Osen gard.
På Osen gard budde truleg Atle jarl, som rådde over Firda-fylket. Sønene til Atle kom i strid med fostersonen Ingolfr Arnarson frå Holmedal og Leiv Rodmarsson - ein strid som enda med at to av Atle-sønene vart drepne. Ingolfr og Leiv måtte røme landet, og drog som dei første landnåmsmenn til Island i 874.

Sjå òg Då Harald Hårfagre la under seg Firdafylke.

Gaularspelet

"Gaularspelet", eit historiespel som vert framført i Osen kvart år, byggjer på soga om Atle jarl. Spelet "Kjærleikssaum" er skrive av Rolf Losnegård etter ein ide av Egil Hjelmeland. Gaularspelet vart også framført på Thingvellir på Island i 1997.

Handelsplass og jektehamn i Osen

Gaula vart i gamle dagar sigla av jekter og andre større båtar heilt opp under Osfossen. Her bygde folk lenger oppe i dalen bryggjer og sjøbuer, m.a. ei kommunal kai.

Tingstad

Osen gard. (Foto. Randi Indrebø, NRK)
I 1661 fekk eigaren av Osen gard, Laurits Sand, ein særskild domsrett for dei ni bruka kring inste Dalsfjorden som høyrde til garden. Osen gard var tingstad lenge før 1681, då den tidlegaste bevarte tingboka byrjar. Med den sentrale plasseringa garden har, er det sannsynleg at her har vore tingstad alt i førkristen tid. Garden var tingstad langt inn på 1800-talet.

Futen vert eigar av Osen gard

I 1740-åra får den mektige futen Hans Thiis NagelSvanøy-godset hand om Osen med tilliggjande gardar, seinare m.a. Storm-familien og familien Mo.

Sjå også:
· Laksefisket under Osfossen

Les om "Gaularspelet" under:
· Lag og organisasjonar i Gaular


MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no