SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Høyanger:

Handel og reiseliv i Vadheim

Frå 1700-talet hadde det vore gjestgiveri og brennevinshandel i Vadheim, og hovudvegen Sogn-Sunnfjord vart frå 1837 opna mellom Vadheim og Førde. Men det var med skipinga av Fylkesbaatane i 1858 at utviklinga skaut fart. Utviklinga av Vadheim i dei neste 50 åra var prega av fem menn: Sjur Hansen Vadhem (Sjur i Veim), Endre Trædal, Nils Vattekar, Christian Vik og Edgar Ashcroft.

Publisert 23.10.2001 14:11. Oppdatert 23.10.2001 14:42.
Sjur Hansen Vadem, kalla "Sjur i Veim" på folkemunne, bygde dampskipskai og stor butikk i 1857. Kundekrinsen hans femnde om store deler av Sunnfjord og ytre Sogn. I 1886 bygde han "Hansens Hotell" i tre etasjar ved kaia.

Endre Trædal frå Lavik hadde lagt seg opp pengar i Amerika før han kom heim og starta landhandel i Vadheim i 1894. Han selde forretninga i 1909 og bygde Trædal Hotell. Trædal var ein av initiativtakarane til skipinga av Vadheim Privatbank i 1910, var også postopnar. Seinare kom I.L. Systad og starta landhandel i 1898.

Christian Vik frå Guddalen og Nils Vattekar frå Vattekar starta handelskarrieren sin i Vadheim i 1900 med å leige forretninga etter Sjur i Veim. Etter ei tid skilde Vik og Vattekar lag og dreiv landhandel kvar for seg. Christian Vik kjøpte forretninga til Endre Trædal i 1909, og dreiv også eige slakteri, og sagbruk og tønnefabrikk med 12 tilsette ved Dyrneslielva.

Forretninga til Christian Vik vert framleis driven av slekta,og er ein av dei største butikkane i Vadheim sentrum.

Nils Vattekar dreiv ei tid landhandelen i lokala etter Sjur i Veim, men bygde i 1930 stort forretningsbygg aust for kaia. Her hadde Vattekar bakeri, og han dreiv også ei tid tønnefabrikk.

Hovedside:
Bygdesenteret Vadheim



MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no