|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Sogn og Fjordane: Kroken på døra i Høyanger | Sjukehuset (til høgre) låg sentralt til ved Daleelva i Høyanger. Dette biletet er teke i 1935. (© Hydro) |
Utvida lokalsjukehus i Sogn og Fjordane stod ferdig kring 1977, og sentralsjukehuset kom i drift 1979. Men dette førte til overkapasitet. Sparekniven måtte fram, og lokalsjukehusa som låg nærast sentralsjukehuset stod lagelegast til for hogg: Publisert 25.10.2001 12:57. Oppdatert 17.09.2002 10:08.Sjukehuset i Høyanger hadde frå 1979 fungert som underavdeling av sentralsjukehuset, men i 1982 var det slutt. Etter sterke protestar m.a. frå fagrørsla vart sjukehuset i Høyanger i nedlagt og omgjort til lokal sjukeheim.
Les meir om:
Høyanger sjukehus - NACO-sjukehuset.
I 1994 vart Florø sjukehus omgjort til avdeling under sentralsjukehuset (frå 2002: Førde Sentralsjukehus).
Eit resultat av sjukehusstriden var at det i 1975 vart stilt eiga "lokalsjukehusliste" ved fylkestingsvalet, med Julius Fure, Selje, på topp. Lista fekk inn fire representantar. Ein av desse var lokalsjukehusaksjonisten Einar Stavrum frå Høyanger. (Sjå også: Helsestell i Høyanger.)
SE OGSÅ
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|