SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Skular i Balestrand

Sagatun skule tidleg på 1900-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Sagatun skule tidleg på 1900-talet. (Foto © Fylkesarkivet)

Den første skuleordninga i Balestrand

I 1739 kom den første lova om skulestellet. Den kravde skule i kvart kyrkjesokn.

Publisert 29.10.2001 11:30. Oppdatert 16.01.2004 13:52.

Folkebibliotek i 1821

prost Niels Normann 1821 fekk i gang det første folkebiblioteket i Leikanger prestegjeld, som Balestrand då tilhøyrde.

Fastskulen i Balestrand

Etter kampvotering mellom Holmen og Tjugum, valde kommunestyret Tjugum som stad for den første fastskulen.

Undervisningsmålet i Balestrand

I 1907 vedtok skulestyret å innføre nynorsk som undervisningsmål.

Lærarskulen i Balestrand

Lærarkursa (seminara) i Balestrand varde 1 1/2 år. Forutan undervisning i rekning og skriving, religion, historie, geografi og song, var det også lagt inn undervisning i kroppsøving og handarbeid.

Hushaldningsskule i Balestrand

I åra mellom 1881 og 1885 dreiv Barbra og Lorentze Landmark ein "hushaldningsskule" i Balestrand.

Balestrand to-årige framhalds- og millomskule
og Balestrand statsrealskule

Skipa i 1925, med Oddmund Bøyum (1893-1948) frå Fjærland som styrar. Det hadde vore drive framhaldsskule i kommunen sidan hundreårsskiftet.

Sogn Ungdomsskule

Etter at det i mange år hadde vorte arbeidd for å få skipa ein kristeleg ungdomsskule i Sogn, kjøpte skulenemnda den gamle Futegarden Askelund i Balestrand i 1935.

Sygna Gymnas

Ufredstid og problem med å reise gjorde at det under 2. verdskrig vart starta gymnasundervisning i fleire bygder i fylket, m.a. i Balestrand frå 1942.

Ni-årig skule i Balestrand

I 1968 godtok departementet at Balestrand fekk eigen ungdomsskule.

Ny skule på Nessane

Nessane fekk ny skule i 1969. I 2001 vart skulen utvida m.a. med kombinert gymnastikksal og grendahus, og ei miniatyrskytebane.

Fjordtun oppvekstsenter

(skule og barnehage) på Torsnes vart bygd i 1971. Samstundes vart barneskulane i Farnes og på Meland i Vetlefjorden lagde ned. Eigedomen i Vetlefjorden vart overdregen til Vetlefjorden Idrettslag, og her bygde også Sogn og Fjordane Energiverk grendahus for bygda i samband med kraftutbygginga i Vetlefjorden på 1980-talet. SFE bygde også lysløype.

Granlia Heim og Skule

Granlia var distriktsheim for 40 utviklingshemma frå heile fylket.

Sygna vidaregåande skule

Starta av Norsk Luthersk Misjonssamband i 1981 og har kring 190 elevar frå heile landet.

Kringsjå Leirskule

I 1980 starta ekteparet Bjørn Skanke Sande og Solveig Berstad Sande leirskule i Kringsjå Hotell (sjå Villa Kringsjå). Samstundes kjøpte dei ei Colin Archer-skøyte til leirskulen og driv m.a. undervisning om livet i Sognefjorden. Dette la grunnlaget for at dei i 1994 bygde Sognefjord Akvarium i Balestrand sentrum, der det også er bygd stor bryggje ikring. Akvariet har 23 kummar med kring 50-60 fiskeartar frå Sognefjorden.

Skulen i Vetlefjorden. (Foto: Asle Veien, NRK)

Kommunale grunnskular i 2002:

Sagatun skule, Balestrand (1.-10. klasser) 196 elevar

Fjordtun Oppvekstsenter, Torsnes (1.-7. klasse) 15 elevar

Nesse skule (1.-7. klasse) 23 elevar


Sagatun skule - nyeskulen. (Foto: Tor Sivertstøl, NRK)

MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no