SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Flora:

Rekordfangsten av sild ved Askrova

Ved Steinset vart det teke 127.000 hektoliter sild i 1950. (Foto: Arild Nybø © 2003)
Ved Steinset vart det teke 127.000 hektoliter sild i 1950. (Foto: Arild Nybø © 2003)
Inntil dei to nordlandsbåtane "Sollys" og "Antonett" gjorde kjempestenget ved Svelgen påskeaftan 1948 (sjå "Den store sildefangsten i Svelgen"), så var kjempefangsten ved Askrova i Flora i 1936 den største sildefangsten gjort i Sogn og Fjordane.

Publisert 14.11.2001 10:45. Oppdatert 19.01.2004 14:37.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Verdas største sildefangst vart gjort kring 1890 i Eidsfjord i Vesterålen, der fjorden vart avstengd, og det vart salta 400.000 tønner sild.

Det lei på slutten av sildesesongen, og silda stod langt inne i fjordane. Ved Vevring og i Ålesundet i Førdefjorden vart det sett store sildeflak. Ein sundag oppdaga folk på øya Askrova at silda braut i enorme mengder på Oddefjorden, og hadde kurs mot Vallestadvågen på Askrova. I all hast fekk notlag fram nøtene, la dei dobbelt og stengde med ei lang lekkje silda inne på Vallestadvågen. Då dei etter nokre dagar oppdaga at silda slapp unna gjennom ei undersjøisk gleppe i berget, vart det sendt ned dykkarar for å mure holet att med stein. I vekesvis vart det håva opp sild. Dei offisielle fangsttala var mellom 100.000-120.000 hektoliter sild, men folk som sjølve var med, meiner at fangsten var nærmare 200.000 hektoliter.

Dei største kjende sildekasta kring Flora og Bremanger er (kjelde Malvin Toft):

Vallestadvågen, Askrova 1936:

100.000-120.000 hl. - truleg innestengd innpå 200.000 hl.

Svelgen (Sollys/Antonett) 1948:

80.000 hl. - innestengd langt over 200.000 hl.

Førdspollen/Bremanger 1948:

80.000 hl. -fleire mindre båtlag var med.

Kvanhovden 1950:

50.000 hl. - truleg innestengd ca. 80.000 hl.

Steinset/Frøya 1950:

127.000 hl. - 12 båtlag med 140 mann var med.

MEIR OM FLORA 
Flora kommune

 
Aviser og media i Flora
Historia i Flora
Industri og næring i Flora
Kjende personar i Flora
Kommunehistoria i Flora
Krigshistoria i Flora
Kyrkjer i Flora
Samferdsle i Flora
Skular i Flora
Verd å sjå i Flora

 
Lyd frå Flora
Video frå Flora
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no