|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Aurland - kraftutbygging: Kraftutbygging og anleggsdrift | Kraftlinene stuper ned frå fjellet ved Låvisberget mot Vassbygdvatnet i Aurland. (Foto: NRK) |
Kraftutbygginga i Aurlandsdalen endevende den fredelege fjordbygda: Ein av dei viktigaste føremonene sett frå veglause Aurland var bygging av veg over fjellet til Hol. Lysverkene nytta den som anleggsveg, men den vart bygd som heilårsveg med riksvegstandard. Publisert 15.11.2001 14:26. Oppdatert 11.04.2003 11:47.LYD OG VIDEO
Anleggsdrifta nådde toppen i 1977, då det var 880 mann i sving på anlegga. Dei fem kraftstasjonane vart i tur og orden sette i drift frå 1973 til 1984.
Då kraftstasjonane var fullførde i 1984, vart det att 70 faste arbeidsplassar i drifta. Men kommunen hadde i tillegg til heilsårsamband og vegutløysing over fjellet blitt ein av dei rikaste vasskraftkommunane i landet med titals millionar i årlege konsesjonsavgifter og eit feitt næringsfond.
I samband med omorganisering av Oslo Lysverker nokre år seinare vart konsesjonspengane til Aurland mykje reduserte, og talet på arbeidsplassar som var knytte til kraftverka i bygda vart skore ned til under 40.
Oslo Lysverker har sidan gått inn i energiselskapet E-CO Vannkraft AS.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|