|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Jølster: Kristian FossheimKristian Fossheim f. 1935 på Skei, busett i Trondheim. Fysikkprofessor ved Norges Teknisk-Naturvitskapelege Universitet, Trondheim. Publisert 27.11.2001 13:46. Oppdatert 16.06.2004 15:06.Er kjend som ein av dei fremste ekspertar i verda på såkalla superleiarar.
Cand. scient 1964, dr. phil. 1972. 1. amanuensis ved NTH i Trondheim 1970 og professor same stad frå 1980.
Fossheim har ei rad studie- og forskingsopphald ved universitet og forskingssentra i USA, Europa og Japan, og har hatt langvarig samarbeid m.a. med Nobel-prisvinnarane K. Alex Müller og J. George Bednorz frå Sveits.
Har m.a. gjeve ut fleire populærvitskapelege bøker og lærebøker, og har publisert vitskapelege arbeid i leiande internasjonale tidsskrift sidan 1964. Saman med Asle Sundbø gav han i 2004 ut «Superconductivity: Physics and Applications», ei lærebok på doktorgradsnivå.
Fossheim har utdanna eit stort tal doktorandar innan fysikk ved NTNU.
SamfunnsvervKristian Fossheim har engasjert seg sterkt i den offentlege debatten om forskingspolitikk, og har hatt fleire tillitsverv i styrande organ ved Norges teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), vore varaordførar i Rådet for Naturvitskapeleg Forsking, visepresident i Norsk Fysisk Selskap, styremedlem i fleire forskingsprogram i EU og i European Science Foundation.
PrisarTildelt Fritjof Nansens belønning for yngre forskere 1977, EB Norsk Kabels Jubileumspris 1988, Sogn og Fjordane fylkes målpris 1989 og Allforskprisen frå NTNU i Trondheim i 2003 for si forsking og forskingsformidling.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|