SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Årdal:

Den eldste historia i Årdal

Reinen har vore det viktigaste viltet for Årdalsbygdene. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)
Reinen har vore det viktigaste viltet for Årdalsbygdene. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)

Publisert 05.12.2001 10:15. Oppdatert 16.06.2004 15:31.

Fornfunn

Dei eldste fornfunn i Årdal skriv seg frå veidefolk i fjellet i yngre steinalder. I 1933 vart det funne ein spydspiss ved Tyin, og i same området vart det ved utgravingar i 1960-åra funne ein mengd buplassar. Både i Øvre Årdal og på Årdalstangen er det funne klubber, steinøkser og spydspissar frå yngre steinalder.

Bronsealderen

Frå bronsealderen (1500-500 f.Kr.) er det berre eitt funn, ein spydspiss frå Seimsdalen.

Skrivarhelleren

I nyare tid er det gjort viktige funn frå yngre steinalder, bronsealder og jernalder i Skrivarhelleren som ligg i Tyedalen. Reidskapsfunna fortel at helleren har vore i bruk i samband med jakt og veiding og til ei slags form for seterdrift.

Dyregraver og bogestelle

Reinen har vore det viktigaste viltet for Årdalsbygdene heilt frå den første busetjinga. Mykje tyder på at folkesetjinga av Noreg etter istida ikkje berre fylgde kysten nordover, men også kom med veidefolk som fylgde reinsflokkane over fjellviddene og busette seg i dei indre fjordstroka. I fjellet kring Årdal er det mange merke etter ledemurar, bogestelle og dyregraver. Mange dyregraver var i bruk heilt til jaktlova av 1899 sette forbod mot slik fangst.

Vikinggarden Ytre Moa

Eit av dei største og mest komplette funn av eit gardsanlegg frå vikingtida (800-900 e. Kr.) som er gjort i Noreg, er gjort på terrassane på Ytre Moa i Øvre Årdal.

Huldreduken frå Ve

Det finaste klenodiet av kvinneleg husflidsarbeid frå Årdal er Huldreduken frå garden Ve i Øvre Årdal. Ved sida av eit par andre arbeid frå Trøndelag og Lom, skal Huldreduken frå Ve vere eit av dei få bevarte broderia frå norsk middelalder. Duken er no 4 meter lang, men har truleg vore lengre. Mønsteret er sett saman av 6 breie border på tvers av duken. Duken er brodert i smettesaum og er frå kring år 1400. Huldreduken var truleg brukt som veggpryd den første tida, og seinare også som bordduk.

MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no