|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Årdal - industridraumen: Strenge konsesjonsvilkår - men mild praksis | Kraftmaster ved Tyin. (Foto: NRK) |
Då regjeringa seinare på året gav endeleg klarsignal, stilte Staten vilkår til A/S Tyinfaldene om norsk styredominans, og at arbeidarar og funksjonærar skulle vere norske. Staten kravde at anleggsarbeidet skulle starte innan 1913 og vere fullført innan 1920. Publisert 10.12.2001 09:40. Oppdatert 19.12.2001 23:42.Dessutan skulle Staten vederlagsfritt kunne overta alle kraftanlegga etter 80 år. Dette var til då dei strengaste konsesjonsvilkår i Noreg. Men eigarinteresser og skiftande verdskonjunkturar la i Årdal, som elles i landet, sine eigne premissar for utviklinga på tvers av ideelle nasjonale mål:
Utbygging av kraftanlegga starta i 1910 og gjekk i rykk og napp heilt fram til slutten av 1930-talet. Storindustri såg Årdal lite til før Staten overtok tyskarane sitt halvferdige aluminiumsverk i 1946. Og då Staten skulle overta kraftverka etter 80 år i 1988, fråfall Staten kravet om "heimfall", og Hydro fekk overta eigedomar og rettar.
Den same utviklinga finn vi i Høyanger, der aluminiumsverket dei første åra var på norske hender. Då krisa sette inn etter 1. verdskrig, overtok eit amerikansk selskap kontrollen over fabrikken i Høyanger.
Utviklinga innan oppdrettsnæringa er svært lik: Medan ein på 1970-talet berre delte ut oppdrettskonsesjonar til små anlegg som skulle vere tilleggsnæring til folk i utkantane, har ulike kriser ført til stordrift der verdsomspennande fiskeriselskap eig det meste. Såleis vart eit av dei største norske oppdrettselskapa, Hydro Seafood i år 2000 seld til eit nederlandsk selskap.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|