Generaldirektør
Aage W. Owe sat ved hovudkontoret i Oslo, og la frå første dag opp til ein autoritær og hierarkisk leiarstil. På toppen av den lokale maktpyramiden rådde verksdirektør Dagfinn Efjestad, som i 1951 vart avløyst av den endå meir autoritære Gudmund Heggstad (sjå "
Ny direktør - nye tider" under Høyanger kommune).
|
Oscar Wergeland var verksdirektør frå 1955 til 1966. Foto: Verksposten. |
Heggstad vart avløyst av Oscar Wergeland, som sat som verksdirektør for Årdal Verk frå 1955 til han gjekk av som pensjonist, 70 år gamal, i 1966.
I dei første åra til Årdal Verk oppmoda personalkontoret arbeidarane om å rapportere oppover om arbeidskameratar oppførte seg ureglementert, og personalkontoret vart på folkemunne kalla "Kriminalkontoret". Arbeidstidsstudiar i produksjonen og resultatløn var ein annan kjepphest for ÅSV-leiinga. Teoretikarane brydde seg lite med at arbeidarane fekk mest å gjere når ovnane slo seg vrange og produksjonen gjekk i stå!
Men direktør Owe hadde ryggdekning for den tøffe leiarstilen i styret, og fekk dessutan hjelp frå Youngstorget når det var fåre for at nokon kunne knuse ruter i det "sosialdemokratiske utstillingsvidauget" i Årdal:
|
Ei tyskarbrakke hyste kontora til Årdal Verk fram til 1954. Foto: Verksposten |
Youngstorg-kontroll over fagrørsla
Bryggja det opp til lokale konfliktar, spela den mektige fagforeiningsbossen Karsten Torkildsen i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund på Youngstorget på lag med Owe & co. Når Årdals-arbeidarane sett fram krav om auka løn, bad han dei om å moderere seg. Argumentet hans var at dette var Statens og folkets eiga mønsterbedrift som måtte vernast om. Ein streik ved Årdal Verk ville verte som å streike mot sine eigne. Såleis var styremaktene raskt ute med tvungen lønsnemnd mot ein streik på rujernsverket på Tangen i 1956. Argumentet var at arbeidsstans ville føre til valutatap og skade den nasjonale økonomien. Den same argumentasjonen om å vise ansvar for nasjonen låg på lur kvar gong det spissa seg til i aluminiumshallane i Øvre.