SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Årdal - staten satsar:

Nye kostar - nytt klima

Verket sin representasjonsbåt
Verket sin representasjonsbåt "Tya" i 1952. (Foto © Årdal kommune)
Aage W. Owe vart avløyst av Jean Michelet som generaldirektør i 1965, og med han vart Owe-sentralismen avløyst av ein epoke med delegering og lagånd. Michelet la stor vekt på at grunnplanet skulle vere godt orientert om kva som skjedde og trekkjast med på råd. Det vart tida for samarbeidsutval, fagkomitear og prosjektgrupper, og i 1969 var det 24 slike grupper i arbeid.

Publisert 17.12.2001 09:58. Oppdatert 17.12.2001 15:07.
Personleg utvikling og kompetanseheving vart viktige omgrep, og konsernet fekk eiga opplæringsavdeling. Datateknologi vart teke i bruk i styring av den daglege drifta. Ved ei lov i 1972 fekk ÅSV-tilsette rett til tredjeparten av styremedlemene (4 medlemer) og bedriftsforsamlinga. Dei tilsette sine representantar hadde tett kontakt med LO og Arbeiderpartiet sentralt. Dette gav dei større gjennomslag i ÅSV-styret for sine synspunkt.

Fagrørsla i "makt-triangelet"

På same vis som i Høyanger kommune, har Årdal kjemiske fagforening og Årdalstangen Kjemiske arbeidarlag vore sterk maktfaktorar i samfunnsbygginga i etterkrigstida. Ein kan tale om eit "makt-triangel", der ÅSV med verket, Arbeiderpartigruppa i kommunestyret og fagforeininga hadde den avgjerande makta. Det faglegpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og den lokale fagrørsla var svært tett. Det var naturleg at dei fleste "tunge" kommunale saker vart handsama på fagforeningskontoret før dei kom til avgjerd i det Arbeiderpartidominerte kommunestyret. Fagrørsla har utad gjort felles sak med kommune og verk i kampen for best mogeleg rammevilkår for den kraftkrevjande industrien. Dette gjeld m.a. tilgang på energi på rimelege vilkår.

Neste side:
· Årdal og Sunndal Verk (ÅSV)
Førre side:
· Autoritære leiarar med fagforeiningshjelp
Hovedmeny:
· Staten satsar på Årdal



MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no