|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Årdal - staten satsar: Nye kostar - nytt klima | Verket sin representasjonsbåt "Tya" i 1952. (Foto © Årdal kommune) |
Aage W. Owe vart avløyst av Jean Michelet som generaldirektør i 1965, og med han vart Owe-sentralismen avløyst av ein epoke med delegering og lagånd. Michelet la stor vekt på at grunnplanet skulle vere godt orientert om kva som skjedde og trekkjast med på råd. Det vart tida for samarbeidsutval, fagkomitear og prosjektgrupper, og i 1969 var det 24 slike grupper i arbeid. Publisert 17.12.2001 09:58. Oppdatert 17.12.2001 15:07.Personleg utvikling og kompetanseheving vart viktige omgrep, og konsernet fekk eiga opplæringsavdeling. Datateknologi vart teke i bruk i styring av den daglege drifta. Ved ei lov i 1972 fekk ÅSV-tilsette rett til tredjeparten av styremedlemene (4 medlemer) og bedriftsforsamlinga. Dei tilsette sine representantar hadde tett kontakt med LO og Arbeiderpartiet sentralt. Dette gav dei større gjennomslag i ÅSV-styret for sine synspunkt.
Fagrørsla i "makt-triangelet"På same vis som i Høyanger kommune, har Årdal kjemiske fagforening og Årdalstangen Kjemiske arbeidarlag vore sterk maktfaktorar i samfunnsbygginga i etterkrigstida. Ein kan tale om eit "makt-triangel", der ÅSV med verket, Arbeiderpartigruppa i kommunestyret og fagforeininga hadde den avgjerande makta. Det faglegpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og den lokale fagrørsla var svært tett. Det var naturleg at dei fleste "tunge" kommunale saker vart handsama på fagforeningskontoret før dei kom til avgjerd i det Arbeiderpartidominerte kommunestyret. Fagrørsla har utad gjort felles sak med kommune og verk i kampen for best mogeleg rammevilkår for den kraftkrevjande industrien. Dette gjeld m.a. tilgang på energi på rimelege vilkår.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|