SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Årdal fødde år 1850-1900

Omtalene er ordna kronologisk etter fødselsår:

Publisert 18.12.2001 10:42. Oppdatert 22.05.2006 10:25.
Førre side:
· Kjende personar i Årdal fødde år 1600-1850

Harald Larsen

(1851-1929) frå Kragerø, busett i Oslo. Skipsreiar, fossekjøpar og industrimann.

Jens Davidson

f. 1854 frå Ve. Utdanna seg som skreddar før han i 1872 reiste til Amerika saman med resten av familien. Han skipa eiga skreddarforretning i Soldiers Grove, og vart guvernør i staten Wisconsin i 1904.

Ola Eivindson Hjelle

(1855-1917) frå Øvre Årdal. Arbeidde som omreisande skreddar og fehandlar. Kjend som ein særs god folkedansar.

Helge Thomassen Offerdahl

(1855-1938) frå Ofredal. Husmannsson frå Kleivi og bror til Ole Offerdahl. Apotekar, og rekna som "margarinens far".

Ole Offerdahl

(1857-1930) frå Ofredal. Husmannsson frå Kleivi, og bror til Helge Thomassen Offerdahl. Utdanna lærar og prest, og den første norske katolske biskop etter reformasjonen.

Henrik Spangelo

(1858-1926) frå Årdal. Jurist, fossekjøpar og Høgre-politikar.

Nils Henrik Bruun

frå Bergen. Ingeniør, industrimann og fossekjøpar.

Olav Dominikusson Bjørkum

(1859-1936) frå Bjørkum i Naddvik. Lærar, bonde og Venstre-politikar. Eksamen frå Stord lærarskule 1879, lærar 1880-1982, og sidan bonde. Medlem av Årdal kommunestyre og ordførar nokre år. Vararepresentant til Stortinget 1900-1903.

Ragnvald Blakstad

(1866-1929) frå Asker, busett i Skien og seinare Arendal og Oslo. Fossekjøpar og industrimann som spela ei av dei sentrale rollene i Noreg i dei første åra då fossekrafta vart utnytta til bygging av ny industri.

Sigurd Eldegard

(1866-1950) frå Eldegard. Skodespelar og forfattar.

Olav Eldegard

(1876-1947) frå Eldegard. Bonde og spelemann. Son av den kjende spelemannen Sjur Ingebrigtson Eldegard. Etter ei tid som orkestermusikar i Amerika, slo han seg til på Hafslo. Han vart kjend som ein av dei fremste spelemennene i Sogn i første halvdel av 1900-talet.

Otmar Egenæs

f. 1876 i Oslo. Utdanna ingeniør i Oslo og Dresden, og overingeniør og byggjeleiar på Tyin-anlegga 1910-1934. Han var kjend under kallenamnet "Drivaren" fordi han dreiv arbeidarane svært hardt.

Per Klingenberg Hestetun

(1877-1928) frå Øvre Årdal. Bonde og Venstre-politikar.

Ivar Sterri

(1889-1972) frå Hafslo. Industriarbeidar og politikar, busett i Øvre Årdal.

Søren Ve

(1892-1974) frå Øvre Årdal. Lærar, rektor og lokalhistorikar.

Sigurd S. Eldegard

(1893–1962) frå Øvre Årdal. Bonde og folkemusikar

Aage W. Owe

(1894-1978) frå Horten. Generaldirektør i Årdal og Sundal Verk.

Lars Evensen

(1896-1969). Arbeidarparti-politikar.


Neste side:
· Kjende personar i Årdal fødde år 1900-1950
Hovedmeny:
· Kjende personar i Årdal


MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no