SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Vågsøy:

Hotell og pensjonat i Vågsøy

Sunde hotell - seinare Hagens hotell på Øvre Skram i 1900. På verandaen står Severine og Elias Hagen. (Foto © Fylkesarkivet)
Sunde hotell - seinare Hagens hotell på Øvre Skram i 1900. På verandaen står Severine og Elias Hagen. (Foto © Fylkesarkivet)
Ved sida av Hagens Hotell, har det vore tre større overnattingsbedrifter i Måløy: Johnsens Hotell, Ulvesund Hotell og Holviks Pensjonat.

Publisert 27.12.2001 14:13. Oppdatert 19.12.2006 14:45.

Hagens Hotell

i Måløy var det første hotellet i Vågsøy, grunnlagt 1887 av Peder Sunde frå Hagevika. Han kjøpte den gamle lensmannsgarden på Trollebø (sjå Arnoldus Hess Lem og Ulf Lem) og flytta huset til Måløy. I 1905 overtok dottera Severine hotellet. Ho gifta seg 1907 med Elias Hagen, og saman bygde dei hotellet mykje ut, dreiv damskipskai m.a. for Fylkesbaatane og fleire kystlinjer, og hadde agentur. Trehotellet brann ned i Måløy-raidet 1941, og nytt hotell i betong stod ferdig 1951.
Hagen-kaia. Foto frå gamalt prospektkort

På andre sida av gata bygde Hagen i 1954 eit stort forretnings-og bustadbygg – ”Annekset”, som m.a. husa apotek og Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Hagen Hotell vart på 1980-talet seld til Håkon og Asbjørn Myrvang, og skifta då namn til Kaptein Linges Hotell. Sidan har hotellet gått inn i Norlandia-kjeden.

Ulvesunds Hotell

på Sæternes vart bygd i 1920 av byggmeister Henrik Old Eide. Ulvesunds Hotell vart reist i fire etasjar med forretningslokale på gateplan. I mellomkrigstida var byggmeister Old Eide også ein varm talsmann for bygging av bru over Måløysundet. Under Måløy-raidet 1941 vart den tyske kommandoen på hotellet storma av allierte kommandosoldatar, og kaptein Martin Linge fall på hotelltrappa. Hotellet brann ned under raidet, og vart ikkje bygd opp att.
Ulvesunds Hotell i Gate 1 bak Skaar & Co

Johnsens Hotell

i Måløy vart grunnlagt kring 1910 av bakar Anders Johnsen, som kom frå Nord-Vågsøy. Johnsen hadde starta bakeriet sitt i 1898. Johnsens Hotell var nabobygget til rådhuset Heradsheim. Ei tid dreiv svigersonen til Johnsen, ingeniør Per Drage ein privat elektromontør-skule - Måløy Tekniske Aftenskole (sjå denne under Skular i Vågsøy) i hotellbygget.

Då Anders Johnsen døydde, gifta enka Marie seg opp att med Olav L. Lukasson som dreiv bakeri i hotellkjellaren. Seinare vart kjellaren nytta som kinolokale for Drage sin privatdrivne kino.

Hotellet brann ned i ein storbrann i Måløy sentrum i 1917. Brannen starta i ”gamlefabrikken” til Firda Canning. Olav L. Lukassen tok no over eit bygg litt lengre nord i gata etter etter slaktar O. Henriksen og flytta bakeriet sitt dit. Dette bakeriet vart seinare teke over av Leif Skipenes.

Johnsens hotell i 1916. (Foto © Fylkesarkivet)

Holviks Pensjonat

Holviks Pensjonat i Måløy vart starta i 1918 av Amanda Holvik, då ho og ektemaken Jonas Holvik overtok den såkalla Arbeidarheimen som eigarane av Moldøen Canning Co. hadde bygd som bustad for tilsette. Sonen Jørgen Holvik overtok som pensjonatstyrar på 1950-talet, og bygde også pub som seinare vart leigd ut. Dottera Margret Tennebø overtok eigedomen 1990 og dreiv overnattingsdelen til 1996, då den vart lagt ned og huset selt til Hans Ole Thomsen.

MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no