SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Vågsøy

Måløy. (Foto: NRK)
Måløy. (Foto: NRK)

Publisert 04.01.2002 12:36. Oppdatert 08.12.2006 08:46.

HOVUDSIDER:

Fornfunn i Vågsøy

Fornfunna på Vågsøy er rikast kring Raudeberg, men det er også gjort spennande funn andre stader.

Måløyna gamal tingstad

I norrøn tid var Måløyna tingstad for bøndene i ytre Nordfjord, og namnet på øya har truleg opphavet sitt i det norrøne namnet på tingstova: Målstova.

Handelsstaden Bryggja

Den gamle handelsstaden Bryggja fekk namnet sitt avdi det vart bygd landingsbryggje på staden.

Handelsstaden Vågsberget

Handelsstaden Vågsberget er den eldste handelsstaden i Ytre Nordfjord, og var til slutten av 1800-talet den viktigaste.

Handelsstaden Osmundsvåg

Handelsstaden Osmundsvåg fekk kongebrev på handel og gjestgiveri i 1707.

Handelsstaden Moldøen

Handelsstaden Moldøen (Måløyna) vart fram til 1744 drive av same eigarar som på Handelsstaden Vågsberget.

Myrmannsvesenet i Vågsøy

Myrmannsvesenet vart eit omgrep som oppsto kring striden om røysteretten i Noreg på 1860- og 1870-talet.

Helsestellet i Vågsøy

Om lepra, distriktslegen, dyrlegar, sjukestove m.m.

Lem-slekta i Vågsøy

Lem-slekta har gjennom fleire generasjonar vore sentrale i handel- og industribygging i Ytre Nordfjord.

Torskefiskeriet

I Torskangerpollen og på Kvalheimsvika gjekk det frå 1890 og fram til ca. 1920 føre seg eit eventyrleg torskefiskeri.

Måløy vert fiskerisenter

På slutten av 1800-talet starta utbygginga av Måløy som det leiande fiskerisenteret i Sogn og Fjordane.
. Fiskeripionérane Rasmus og Johan Vetvik
· Sildeeventyret i Vågsøy på 1950-talet
· Ny epoke då vintersilda svikta
· Variert drift og storkonsern
· Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Lag og organisasjonar i Vågsøy

Nokre av laga og organisasjonane i kommunen ordna etter startår.

Kraftforsyninga i Vågsøy

Måløy fekk elektrisk lys 1911 frå eit motordrive kraftverk som ingeniør Per Drage bygde.

Større ulukker i Vågsøy

Ulukker under særskilde omstende eller med to eller fleire omkomne.

Kriminalsaker frå Vågsøy

Mellom anna om då folk i Vågsøy skaffa seg smuglarsprit for mange års forbruk.



ANDRE OMTALAR:

Nordfjord-futen budde på Maurstad

Garden Maurstad på Bryggja var ei tid på 1500-talet bustad for futen i Nordfjord.

Vrakvaktar stasjonert ved Måløysundet

Strandfutane vart plasserte på strategiske stader langs kysten for å halde vakt over skipsvrak og drivgods slik at det ikkje vart plyndra.

Storbrannen i Refvik

Brannen i gardstunet i Refvik i 1872 la 86 hus i oske.

Skogplanting

– sjå Einar Strand som planta ut over 100.000 furuplantar på eigedomen sin ved kyrkja på Sæternes.

Andre historiesider:
· Kommunehistoria i Vågsøy
· Krigshistoria i Vågsøy


MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no