SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Vågsøy:

Lag og organisasjonar i Vågsøy

(Foto: NRK)
(Foto: NRK)
Her er nokre av laga og organisasjonane i kommunen ordna etter startår:

Publisert 07.01.2002 10:20. Oppdatert 21.12.2006 11:22.

Skavøypoll Misjonsforening

skipa 1890. Frå 1895 gjekk alle misjonslag saman i Vågsøy Misjonsforening.

Ungdomslaget Framhug

(Raudeberg og Halsør) skipa 1895. I 1950 namneendring til Raudeberg Ungdomslag. Bygde i samarbeid med idrettslaget Raudeberg Samfunnshus 1954.

Maurstad ungdomslag

på Bryggja vart skipa på 1890-talet av Mathias Øyehaug. Noverande lag vart formelt skipa i 1913. I 1935 bygde laget ungdomshuset Bygdatun som kring 1990 vart utvida og ombygd til samfunnshus. I nokre år skipa laget til fjellstemne på Beksle saman med lag frå grannebygder på Sunnmøre.

Refvik og Vedvik Ungdomslag

skipa 1902.

Losje Havglimt

fråhaldslag, vart skipa i Måløy i 1904. I 1915 bygde losjen eige forsamlingshus på Midtgård i Måløy.

Skavøypoll Ungdomslag

skipa 1906.

Moldøens Handelssamfund

(seinare Måløy Handelsforening) skipa 1907.

Moldøen Dramatiske Club

eksisterte i tida 1910–1930.

Moldøens Orchesterforening

skipa i tida 1910-1920.

Måløy Idrettslag

skipa 1910 (heitte først Moldøen Turn og Idrætsforening). Bygde saman med ungdomslaget forsamlingshuset ”Friheim” på Gotteberg i 1920, på folkemunne kalla Turnhallen. I mellomkrigtida hadde laget ein dyktig turntropp, og herregruppa vann i 1938 Noregsmeisterskapen i turn kl. 3. Dette var første NM til Sogn og Fjordane fylke i lagidrett.
Måløy Stadion vart opna i 1958. I 2002 vart fotballaget slege saman med Nord-Vågsøy-laget Tornado til ein felles fotballklubb under namnet Tornado Måløy Fotballklubb.

Nord-Vågsøy Sjukerøktlag

skipa 1912, innmeldt Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Måløy Ungdomslag

skipa 1915.

Holvik Ungdomslag

skipa 1918.

Kvalheim Ungdomslag

skipa 1920.

Måløy Mannskor

skipa 1925.

Måløy Gamlehjemsforening

skipa 1925. Gamleheimen på Skram stod ferdig 1955.

Måløy Hermetikkarbeiderforening

vart skipa i 1928.

Måløy transportarbeiderforening

vart skipa i 1931.

Tusenfryd

var eit lag skipa på 1930-talet for å hjelpe naudstilte barn med mat og klede i krisetida. Etter krigen gjekk laget over til å yte husmorvikarhjelp og barnestell i heimane. Laget organiserte også helsetilsyn for barn i Sør-Vågsøy.

Raudeberg Idrettslag

skipa 1938.

Raudeberg Songlag

skipa 1940.

Vågsøy Røde Kors

skipa 1944.Kjøpte sjukebil 1947 for tranport av sjuke til Nordfjord Sjukehus. Starta sjuke- og fødestove i leigde lokale på gamleheimen i Måløy 1958.

Galopp

- seinare Bryggja Idrettslag - vart skipa i 1945.

Måløy Husmorlag

skipa 1948. I 1961 bygde husmorlaget ein av dei første barnehagane i Sogn og Fjordane: ”Bamsebo” på Gotteberg.
Bamsebo barnehage. Foto: Arild Nybø


Degnepoll Kvinneforening

skipa 1948.

Fotballklubben ”Tornado”

i Nord-Vågsøy skipa 1958. Rykte i 1998 opp i 2. divisjon. I 2002 vart Tornado slege saman med Måløy til Tornado Måløy Fotballklubb.

Skavøypoll Idrettslag

vart skipa i 1978.

MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no