SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Krigshistoria i Vågsøy:

Måløyraidet

Brann i Måløy sentrum under Måløyraidet i 1941. (Foto © Fylkesarkivet)
Brann i Måløy sentrum under Måløyraidet i 1941. (Foto © Fylkesarkivet)
Måløy-raidet 3. juledag 1941 var eitt av fleire allierte raid mot Norskekysten som m.a. skulle ha som føremål å villeie tyskarane. Liknande raid vart gjort mot Lofoten og Stord.

Publisert 07.01.2002 11:02. Oppdatert 19.12.2006 12:54.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Kjennemerket til Linge-karane.
Nokre dagar før Måløyraidet var eit tilsvarande raid i gang mot Florø, men aksjonen vart av ukjende grunnar avbroten (sjå "Krigshistoria i Flora").

Mange britiske skip og fly

I angrepsstyrken mot Måløy deltok kryssaren ”Kenya” som flaggskip, jagarane ”Onslow”, ”Oribi”, ”Offa” og ”Chiddingfold”, samt troppeskipa ”Prince Charles” og ”Prince Leopold”. Angrepet hadde sterk flystøtte.

Bombing

Soldatane vart sette i land frå Holvik og Halnes, og rykte inn mot Måløy frå sørsida, medan dei tyske forta vart bomba frå krigsskip og fly. Festningane på Moldøen og kring Måløysundet vart tekne av allierte soldatar. Store sjøbuer, ein sildoljefabrikk, ein hermetikkfabrikk og fleire bustadhus vart sette i brann. To tyske handelsskip og vaktbåten ”Phönix” vart bomba.

Linge fall

Martin Linge.
Raidet starta ved 9-tida om morgonen og var avslutta ved 3-tida på ettermiddagen. Angrepsstyrken var på 576 soldatar, derav 43 mann frå Kompani Linge med kaptein Martin Linge i spissen. Ein reknar med at tyskarane hadde kring 300 soldatar til å møte angrepet. Under storminga av det tyske hovudkvarteret på Ulvesund Hotell, vart kaptein Linge skoten og fall. Ingen sivile i Måløy vart drepne under åtaket.

Harald Risnes var Linge sin nestkommanderande under Måløy-raidet.
På alliert side fall 15 menige og 2 britiske offiserer. 58 britar vart såra. Av dei norske fall kaptein Martin Linge, og to Linge-karar vart såra. Tyskarane hadde 150 falne. På Hjertenes fyr vart fyrassistent Ragnvald Torheim drepen av splintar etter bombing av fyret under Måløy-raidet. Både Måløy Sildoljefabrikk i Deknepollen og Nordfjord Preserving på Sæternes vart sprengde av dei allierte styrkane. Fleire store sjøbuder, m.a. den store Skaarbuda på Sæternes, brann ned. Det same gjorde Hagens Hotell og Ulvesund Hotell. Då dei allierte trekte seg tilbake, fylgde 77 sivile frå Måløy med til Shetland. Ein av desse var NS-ordførar Johan Gotteberg.98 tyske soldatar og fire norske nazistar vart tekne med som fangar.

Tyskarane arresterte over 15 personar etter raidet – slektningar til dei som hadde fare til Shetland. Mange frykta strenge represalier, men dei fleste vart sleppte fri etter kort tid. August M. Saltkjel døydde under fangenskapet på Grini av sjukdom.

Etter Måløy-raidet bygde tyskarane nokre av sine sterkaste festningsanlegg på Norskekysten langs skipsleia ved Måløy.

Tyske soldatar er tekne til fange under Måløyraidet. (Foto © Fylkesarkivet)


Minnesmerke

Eit minnesmerke over Martin Linge (laga av Ståle Kyllingstad) vart avduka av kong Olav V i 1965. Det står like ved Måløybrua, omlag på den staden der Linge vart skoten
under storminga av Ulvesund Hotell i jula 1941.
Eit minnesmerke over dei falne allierte soldatane vart avduka i 1967 av kong Olav V. I nokre år stod dette momumentet ved ungdomsskulen før det vart flytta til minneparken på Moldøen.

Minnesmerket over Måløyraidet i Minneparken på Moldøen. Foto: Arild Nybø

MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no