SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Vågsøy fødde år 1700-1880

Omtalene er sortert kronologisk etter fødselsår frå 1700-1880:

Publisert 07.01.2002 13:22. Oppdatert 12.04.2007 09:54.
Hovedside:
· Kjende personar i Vågsøy

Peder Pederson Tonning

(1738–1811), son av den mektige handelsmannen Peder Pederson Tonning i Stryn. Overtok handelsstaden Vågsberget i 1777. Peder Pederson Tonning bygde det staselege hovudhuset på Vågsberget, og fleire av sjøbuene som framleis står.

Erik O. Nord

frå Nordfjordeid (1780-1858), industribyggar og politikar.

Ole Hansson Trollebøe

(1784–1867) frå Trollebø. Fiskarbonde og redningshelt.

Nils Eliasson Rønneberg

(1796–1857). Frå Valderøya på Sunnmøre. Eigde og dreiv Handelsstaden Osmundsvåg.

Dankert Wiese

(1810–1872) var eigar av handelsstaden Osmundsvåg frå 1835, og overlet staden til sonen Chr. Bonny Uchermann Wiese, som dreiv handelsstaden til 1890. Wieseslekta var den sterkaste handelsætta i omlag 60 år i Nordfjord, med kontroll over handelsstadane Gjerde i Eid, Dombestein og Rugsund i Bremanger, og Osmundsvåg og Vågsberget i Vågsøy.

Johan Nicolay Cappelen

(1818–1890). Frå Flekkefjord, busett på Sæternes i Måløy. Lege og politikar.

Arnoldus Hess Lem

(1819–1882) Lensmann i Selje, med bustad på Trollebø ved Måløy 1852-1883.

Jakob August Pisani

(1825–1889) frå Bergen, busett på Bryggja og i Lærdal. Postførar.

Rasmus D. Halvorsen

(1844-1932), fødd på Tippa i Eid. Dreiv stort som handelsmann i Stårheimsvik, og frå 1869 med fiskehandel, damskipskai,
post, telefon, losjihus og handel i Vågsvåg.

Arnoldus Lem

(1847–1924). Lensmann i Davik med bustad på Maurstad, der ”Lem-huset” framleis står. Vart medeigar av handelsstaden Vågsberget 1885. Fekk 12 born, og mellom dei vart Einar (f. 1890) og Arnoldus (f. 1883) forretningsmenn i Måløy (sjå Handelsstaden Moldøen).

Nils Landmark Lem

(1849–1921) kjøpte i 1902 Handelsstaden Moldøen av Henrik Friis. Flytta seinare til Sogndal. Far til Audun Lem.

Otto Christian Hiort

(1850–1906) frå Trondheim, busett i Måløy og Levanger. Distriktslege og politikar.

Mons J. Aase

(1858–1918) fødd i Davik. Starta i 1883 handel i Barmen i Selje, frå 1886 på Raudeberg.

Ulf Lem

(1860–1934). Gründer og forretningsmann. Rekna som "grunnleggjaren" av Måløy som handelsstad.

Kristen J. Sunde

(1861–1952) Fødd på Sunde i Jølster, var ein av dei første som starta handel på Skram i noverande Måløy sentrum kring 1888.

Ole Kr. Lefdal

(1862–1952) frå Lefdal i noverande Eid kommune. Skipa Lefdals Fiskeriselskab.

Ola Mathias H. Maurstad

(1869–1934) frå Bryggja. Lærar og politikar som busette seg i Arendal, der han m.a. var bystyremedlem i 21 år, og formann i Aust-Agder Arbeiderparti i 14 år. Vararepr. på Stortinget 1924-1927.

Johan Nybakk

(1870–1944) frå Raudeberg. Fiskar og gardbrukar. Var passasjer på fylkesbåten D/S ”Framnæs” og omkom då skipet vart bomba ved Kjelkenes i Bremanger kommune den 8. november 1944. – Les meir under Krigshistoria i Bremanger.

Ole M. Totland

(1871–1967) frå Bryggja. Ein av pionérane i norsk pelsdyroppdrett.

Gabriel Totland

(1871-1949) frå Bryggja starta 1892 som første dampskips-ekspeditør på Nordfjordeid.

Lars P. Lefdal

(1871-1944). Frå Lefdal i noverande Eid kommune. Bonde, forretningsmann og politikar.

John Brunvold

(1874–1952) frå Harøya i Møre og Romsdal. Grunnla 1904 den første større slippen i Nordfjord – Brunvolds Mek. Verksted, som var i drift til ca. 1980.
Olav D. Refvik

Olaf Didriksson Refvik

(1875-1933) frå Refvik. Lensmann frå 1917. Første ordførar i Nord-Vågsøy 1910-1917, og 1926-1929. Dreiv også fiskehandel og landhandel i Refvik. Vararepr. for Høgre på Stortinget 1931-1933, og møtte på Stortinget 1932.

Jon Skaar sr.

(1876–1964) fødd i Stryn. Grunnleggjar av Skaar & Co.

Lars Midtgård

(1876–1955) frå Måløy. Handelsmann og fiskebåtreiar.

Per Drage

(1877–1962) ingeniør. Bygde og dreiv første elektrisitetsverket i Måløy 1910 (motordrive) til 1914.

Wilhelm Kvalheim

(1877-1949) frå Kvalheim, busett i Volda. Lærar, biletkunstnar og lokalhistorikar.

Andreas Osmundsvåg

(1878-1921) slo seg stort opp som fiskehandlar og -reiar i Måløy i ”gullåra” kring 1. verdskrig.

Ellef Ellefsen

(1878–1956). Ingeniør fødd i Trondheim. Grunnla 1911 Moldøens Mek. Verksted med slipp i Måløy sentrum.

Hans Søreide

(1878–1963) fødd i Solund, busett i m.a. Måløy og Ålesund. Industribyggjar, hermetikkfabrikant og politikar. Sjå Hans Søreide under Solund kommune.

Leif Grøner

(1878–1971) frå Bodø, busett i Måløy. Jurist, banksjef og Høgre- politikar.



Neste side:
· Kjende personar i Vågsøy fødde år 1880-1940


MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no