|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Lærdal - Filefjellsvegen: Vindhellavegen | Vindhellavegen tidleg på 1900-talet. (Foto © Fylkesarkivet) |
Kongevegen over Filefjell vart i åra etter opninga i 1793 stadig utbetra. Den største utbetringa kom frå 1837 til 1846. Då vart vegen oppe på Filefjell ombygd, vegen over Sæltåsen vart lagt om og utbetra, og det vart bygd bru ved Steine ovanfor Galdane (bru-kara kan sjåast den dag i dag frå E68). Publisert 14.01.2002 13:24. Oppdatert 18.01.2002 10:45.Men det største byggverket frå denne tida var likevel den nye vegen over Vindhella frå Borgund til Husum. I Vindhella var den gamle Kongevegen stupbratt med ei stigning på 1:4. Her vart vegen bygd i elegante slynger på store steinmurar i den bratte Vindhella. Arbeidet vart leia av kaptein Henrik Christian Finne frå Voss, og vert rekna som noko av den beste ingeniørkunst i landet frå denne tida. Fleire stader har Vindhellavegen ei stigning på 1:5.
Kring 1980 vart Vindhellavegen etter opptak frå den kjende "vegbergaren" Ingemar Nordstrand restaurert og sett i stand.
Informasjonsplater ved starten av vegen fortel historia om Kongevegen og Sverrestigen like ved.
I 1872 vart vegen over Vindhella avløyst av ny veg framom Nesbergi, og i 1875 med det siste stykket langs Lærdalselva frå Husum til Lo bru.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|