|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Skular i Lærdal: Mellomskulen i LærdalI 1914 starta sokneprest Torjus Kristensen Staksnes (prest i Lærdal 1906-1916) privat mellomskule i Lærdal. Publisert 15.01.2002 12:53. Målstriden (sjå " Noregs bitraste målstrid") gjorde at Stakenes flytta frå bygda 2 år seinare, og ein av lærarane, Erik Norberg, tok over som styrar i 2 år. Deretter var det Lærdals Middelskolelag som dreiv skulen til kommunen overtok i 1945.
Etter at barneskulekrinsane på Lærdalsøyri og Hauge vart slege saman, vart det gamle skulehuset på Hauge brukt til mellomskule (middelskule) frå 1927. Eit hus vart flytta frå Lærdaløyri og sett opp til skulebygg på Hauge, der gardbrukarane i fellesskap stilte tomt til rådvelde. Ei tid vart det også halde snikkarkurs på Hauge. Mellomskulen vart i 1957 flytta ned til Lærdalsøyri og endra namn til realskule, og var i drift til ungdomsskulen tok over i 1969. Skulen hadde ikkje eigen eksamensrett. Difor måtte elevane dei to første åra ta eksamen på Voss, seinare ved Bergen Katedralskole. Etter 1947 vart dei oppmelde til eksamen antan i Balestrand, Årdal eller Sogndal.
Realskulen vart avløyst av ungdomsskulen i 1969.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|