SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Lærdal - Maristova:

Sveitsarstil og kongelege gjester

Matsalen på Maristuen i 1907. (Foto © Fylkesarkivet)
Matsalen på Maristuen i 1907. (Foto © Fylkesarkivet)

Hotell i sveitsarstil

Det første hotellet i sveitsarstil vart bygd av i 1888 av Knut Maristuen, son til skysskaffar Anders.

Publisert 16.01.2002 09:54. Oppdatert 19.05.2004 15:26.
Anders O. Korsvold var byggmeister for Maristova. (©Fylkesarkivet)
Hotellet hadde frå starten 30 senger, men vart utvida mykje i 1894. Arkitekt var Heinrich Jess frå Bergen, og ferdig utbygd med 90 senger vart Maristuen Høyfjellshotell med tårn og karnapp reine "eventyrhotellet" i fjellheimen.

Hotellet var også eit av dei første som la inn vassklosett. Desse romma vart bygde i eit spesielt utbygg på hotellet fordi ein var redde for at dunstane frå doane skulle gje sjenerande lukt i salongane!

Eige gardsbruk

Maristuen hadde eige gardsbruk og var sjølvforsynt med mjølkeprodukt og kjøt til hotellet. Dessutan hadde garden hestestall, bakeri, kvernhus og smie. Hotelleigaren var medeigar i eit av dei mange tamreinlaga i distriktet (sjå "Tamreindrifta i Lærdal og Borgund").

Kongelege gjester

Dei første 15 åra var Maristuen Høyfjellshotell berre ope sommarstid, men i 1907 opna det for dei første påsketuristane. Hotellet var eit praktbygg etter si tid, og kongelege var flittige gjester: M.a. vitja kong Gustav 5. av Sverige hotellet i 1898 som kronprins, og
Kong Haakon VII
kong Haakon 7. og dronning Maud var innom i 1913, 1916 og 1921. Andre kjende gjestar var Christian Michelsen, Edvard Grieg, A.O. Vinje, Gerhard Munthe, og historieprofessor Ernst Sars var fast gjest i 40 år. Maristuen fekk eige elektrisitetsverk i 1939. Fram til då var all drift på det store hotellet basert på vedfyring og parafinlampar.

Salong i Maristuen i 1907. (Foto © Fylkesarkivet)

Neste side:
· Brannen på Maristuen
Hovedside:
· Maristova


MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no