SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Lærdal:

Gjestgjevarstader i Lærdal

Blåflat skysstasjon og hotelll på Ljøsne i Lærdalsdalen på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Blåflat skysstasjon og hotelll på Ljøsne i Lærdalsdalen på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Verksemdene er ordna etter oppstartsår:

Publisert 21.01.2002 12:52. Oppdatert 24.10.2006 20:17.

Maristova


Breistølen fjellstove


Lindstrøm hotell

- sjå "Forretnings- og hotellfamilien Lindstrøm".

Bertelsens Hotell

vart drive ca. frå 1870 til 1876 av bergensaren Anton Olai Bertelsen (f. 1836) i bygget som vert kalla "Telegrafen" på Lærdalsøyri. Han måtte gje seg med hotelldrifta, og huset vart selt på auksjon til apotekar Fredrik Christian Tuxen Werring.

Husum Hotell


Blåflat Hotell


Hegg Hotell


Overnatting og skyss på Øygarden

Dominikus Bjørkum bygde på slutten av 1880-talet to-etasjes hovudhus i sveitsarstil på garden sin Øygarden og satsa på å ta imot reisande. Sonen Ivar starta skyssfirma "Ivar Ødegaard & Co" på ruta Lærdal-Odnes-Gjøvik. Garden søkte om å verte skysstasjon på Ljøsne, men tapte i konkurranse med Blåflat Hotell.

Sanden Kafé og Pensjonat


Kvammes Hotel


Kirkevold Pensjonat & Kafe

vart starta av Haakon O. Kirkevold (1882-1952) på Lærdalsøyri, truleg kring 1910. Dette heldt til i det som idag vert kalla Petter-Johannes-huset eller Kyrkjevollhuset. Kirkevold hadde også drosje, sjuketransport og postkøyring.

Kirkevoll Hotell


Hytter og teltplass på Steinklepp

Hans Eggum bygde i slutten av 1920-åra utleigehytter og dreiv teltplass på Steinklepp i Borgund. Dette var ein av dei første campingplassane i heile landet. Elles dreiv han handel og hesteskyss, og seinare skyss med bil. På Eggum Gard vert det framleis drive hytteutleige og camping.

Offerdal Hotell

på Lærdalsøyri vart starta som pensjonat i 1947 av Jens og Kirsti Offerdal. Pensjonatet sette opp nybygg i 1972 og utvida i 1979 og 2000. Midt på 1980-talet skifta verksemda namn til Offerdal Hotell. Hotellet har 70 senger. I 2006 vart hotellet selt til MK Eigedom. Bak dette selskapet står Molde Invest og Kleiven Sogn AS. Hotellet har 70 senger.

Lærdal Hotell


Borlaug Turistheim og Vandrarheim

vart bygd i 1968 i Borlaugkrysset av Olav og Sigrid Haugen. Turistheimen dreiv også kafe og bensinstasjon. Bensinstasjonen vart lagd ned i 1998. Turistheimen vert driven på heilsårsbasis av Jorunn og Halvard Haugen. Kafeen er open i sommarhalvåret.

Steinklepp Camping

med utleigehytter vart starta på 1960-talet av Arne Kvamme.

Fjordstuen hotell

- sjå Lærdal Hotell.

Lærdal Ferie og Fritidspark A/S

på Lærdalsøyri vart opna i 1991 med Margunn Thue som ein av skiparane og dagleg leiar. Anlegget vart bygd i regi av Lærdal kommune og grunnen er fylt opp av tunnelmasse frå Stuvane kraftverk. I 1993 tok Erling, Even og Erik Aarethun over og omgjorde selskapet til Lærdal Ferie og Fritidspark ANS: I 2001 har anlegget 10 utleigehytter, kiosk og kafeteriabygg med plass til 6 overnattingsgjestar i tillegg til 4 leiligheter, og på uteanlegget er det plass til 120 campingbilar.

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no