SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Lærdal:

Landhandlar i Lærdal


Publisert 21.01.2002 12:54. Oppdatert 22.01.2002 14:16.

Lindstrømbui

Landhandelen Lindstrømbui heldt til ved den gamle busshaldeplassen frå starten i 1849 og til den flytta inn i nybygget i 1968. Arne Tønjum var butikkbetjent på Lindstrømbui i 40 år frå 1948. Jørgen Christian Lindstrøm dreiv sjølv kafeteria og daglegvarehandel i nybygget i fleire år (sjå "Forretnings- og hotellfamilien Lindstrøm"). I år 2001 er det Kiwi-kjeden som driv butikken.

Gamlekremmaren

Håkon Olsson Kvamme starta landhandel på Berge i Borgund i 1866. Han starta først i eit kammers hjå lensmannen, men bygde i 1868 eige hus på Berge. Håkon gjekk under namnet "Gamlekremmaren". Sonen Ola tok over i 1907, og bygde ny forretning på Fjellheim. Frå 1928 dreiv dei også med losji og matservering. Tredje generasjon, Håkon O. Kvamme dreiv frå 1934 til 1940. I 1952 opna kona Marit kafe som ho dreiv til 1976.

Lærdal Opne Handelslag

vart skipa i 1908, då laget kjøpte landhandelen "Hellandsbui" i Øyregata av Knut Knutson Helland.

Landhandlar på Ljøsne

Ole B. Lysne starta landhandel på Ljøsne i 1908, som han dreiv til 1922, då det vart filial for samvirkelaget. På Ljøsne låg også O.O. Lysne landhandel.

Borgund Samvirkelag

på Steinklepp, vart skipa i 1921. I tillegg til å drive assortert handel, tok samvirkelaget også imot og omsette geitost og andre landbruksvarer frå bøndene. Tidleg på 1950-talet bygde samvirkelaget ny forretning. I 1995 vart Borgund Samvirkelag slege saman med Årdal Samvirkelag. I samband med storfusjonen i år 2000 av samvirkelaga i Indre Sogn og Voss til COOP Indre Vestland, vart avdelinga i Borgund nedlagd. Grethe Kleppe og Arne Kvamme tok då over, og driv i 2001 forretninga under namnet Borgund Nærbutikk.

Lærdal Samvirkelag

vart skipa på Lærdalsøyri i 1921, og heldt fram til 1934 til i leigde lokale. Då vart huset til Ørens Meieri kjøpt av eit eigedomsselskap som kalla seg "Huslaget Samhald", og her leigde samvirkelaget seg inn. Dei heldt til i "gamlemeieriet" fram til laget vart slege saman med Sogn Samvirkelag, då det vart bygd ny stor forretning i sentrum av Lærdalsøyri. Sogn Samvirkelag gjekk i 2000 inn i COOP Indre Vestland.

Ljøsne Samvirkelag

vart skipa 1922 som eit framhald av Ole B. Lysne si forretning (sjå denne lenger oppe på sida) og dreiv fram til 1939 som filial under Lærdal Samvirkelag. Laget bygde eige forretningsbygg i 1936 . Ljøsne Samvirkelag hadde bensinstasjon, og bygde 1949 eige kjølelager med utleige av fryseboksar til kundar. Dette dreiv mange forretningar med før hushaldningane sjølve skaffa seg eigen fryseboks. I samband med storfusjonen i år 2000 av samvirkelaga i Indre Sogn og Voss til COOP Indre Vestland vart avdelinga på Ljøsne nedlagd. Ansgar Brugrand tok over, og driv forretninga vidare under namnet Ljøsnebui AS.

Karl H. Tønjum

starta landhandel på Tønjum i 1929. Butikken vart lagd ned i 1971.

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no