Den trondhjemske Postvei som vart opna mellom Bergen og Trondheim i 1785, var i hovudsak ei "innlandsrute" i Sogn og Fjordane: Gulen-Leirvik-Dale-Førde-Jølster-Breim-Utvik-Faleide-Hornindal. Post til kystbygdene vart ordna tilfeldig. I Sunnfjord vart truleg posten send utover mot kysten frå Dale og Førde.
|
Furesund, der første postbåten hadde stopp. |
Postdampskip
Dei første postførande dampskipa tok til å trafikkere norskekysten i 1843. Det første postdampskipet var D/S ”Nordcap” som hadde poststopp ved det gamle kremmarleiet i Furesundet frå 1843. - Les meir om D/S ”Nordcap” under kapitlet:
Ferdsla på sjøen i Flora. Men først i 1852 fekk Furesundet status som fast poststoppestad, men då berre i sildesesongen. Samstundes vart det sett opp ei såkalla ”bipostrute” som gjekk innover til Fjordane-futen, sorenskivar og andre embetsfolk som budde i Førde.
|
Karen Helene Müller. |
Postkontor i Florø
I 1856 fekk så Florelandet sitt eige postopneri: Kinn Postaabneri fekk kontor hjå eigaren av nedre Flora gard,
Jens Bloch Helmers, som også vart den første poststyraren. I 1863 vart namnet endra til Florø Postaapneri. Også sokneprest
Hans Jensson Blom og tollbetjenten Claus Krohn Fisher var postopnarar i åra fram til
Karen Helene Müller vart tilsett som den andre kvinnelege postmeisteren i landet i 1892. Ho hadde stillinga som postmeister i Florø i 26 år.
|
Karen Helene Müller sitt hus er bygningen til høgre. Müller bygde huset sitt i 1892. |
I 1977 fekk Florø postsorteringa for heile Fjordane, og frå 1997 postsorteringa for så godt som heile Sogn og Fjordane fylke.
I 2006 vart postsorteringsentralane i Florø og Sogndal lagde ned, og Florø tapte kring 25 arbeidsplassar. Det store postbygget i Evja vart i 2001 selt til forretningsmannen
Ola Drage i Førde. Postsorteringa for fylket vart flytta til terminalane i Bergen og Ålesund.
Kinn Postaabneri
– sjå Florø, og Nytt Kinn postopneri.
Tansøy
fekk postopneri i 1858 med handelsmann Grip som første styrar. Det heitte då Tansøen postaapneri fram til namnet vart endra i 1921 til Tansøy. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 postkontor C og det vart lagt ned i 1998.
Tansøen postaapneri
– sjå Tansøy.
Batalden
fekk postopneri i 1867, men kontoret var i mange år berre ope i sildesesongen. Postopnarar var telegrafistane som då betjente fisketelegrafen (sjå
Fiskeritelegrafen varsla sild) i Batalden. Batalden vart delvis betjent av postopnertiet på Kinn i åra fram til Batalden fekk fast postopneri i 1900, med Andreas A. Finnland som første styrar. Heilt frå 1930 og til kontoret vart lagt ned i 1998 var det Karstensen-familien som var postopnarar på Batalden. Dei stelte også med telefonstasjonen på øya.
Kvalstad
på Svanøy fekk postopneri i 1870 med Ole Andersen Kvalstad som første styrar. I 1916 vart adressa endra til Svanøbugten og i 1921 til Svanøybukt. Postkontoret vart lagd ned i 1998.
Svanøybukt
– sjå Kvalstad.
Skorpa
Skorpø postopneri vart opna i 1872, men var tilliks med fleire postopneri i Kinn, berre ope under vcårsildfisket om vinteren. Dette sesongprega postkontoret vart truleg lagt ned i 1881. Skorpa fekk fast postopneri i 1900 med dampskipsekspeditør Henrik B. Skorpen som første styrar. Fram til 1921 var poststempelet Skorpen i Søndfjord, men vart då endra til Skorpa i Sunnfjord. I 1951 vart poststempelet endra til Sør-Skorpa. Det vart underpostkontor i 1973, postkontor C i 1977 og nedlagt i 1998. Det vart også skipa eit ”Skorpeide” brevhus i 1925. Brevhuset fekk adressestavinga Skorpeidet i 1933 og vart lagt ned i 1941.
Skorpø postopneri
– sjå Skorpa.
Skorpen i Søndfjord
– sjå Skorpa.
Skorpa i Sunnfjord
– sjå Skorpa.
Skorpeidet
– sjå Skorpa.
Eikefjord
fekk postopneri i 1881 med landhandlar Samson Hopen som første styrar.
Svortevik
fekk postopneri i 1887 med landhandlar og dampskipsekspeditør A. Absalonsen som første styrar. I 1893 overtok landhandlar Mads Thyvold. Fram til 1890 var poststempelet Sortevikholm. Då vart det endra til Svortevikholmen, og i 1918 til Svortevik. Kontoret vart underpostkontor i 1973, postkontor C i 1977 og det vart lagt ned i 1997.
Svortevikholmen
– sjå Svortevik.
Stavang
fekk postopneri i 1891 med gardbrukar Nicolai Haave som første styrar. Poststempelet fram til 1924 var Stavang i Kinn. Då vart det endra til Stavang i Sunnfjord, og i 1975 til berre Stavang. Kontoret fekk status som postkontor C i 1977 og det vart lagt ned i 1997.
Stavang i Kinn
– sjå Stavang.
Høydalsfjord
postopneri vart opna i 1891 på Hopen. Postadressa fram til 1921 var Høidalsfjorden, og det var dampskipsekspeditør Andreas A. Hopen som var første styrar. Postopneriet vart lagt ned i 1970.
Høidalsfjorden
– sjå Høydalsfjord.
Nytt Kinn
postopneri vart opna i Kinnesund i 1893 med landhandlar P. Pedersen som første styrar. I 1898 vart adressa endra til Kinnesund. I 1916 vart postkontoret flytta til Rognaldsvåg og namnet endra til Rognaldsvaag. Frå 1917 stod det Rognaldsvåg på stempelet. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 postkontor C, og kontoret vart lagt ned i 1998.
Kinnesund
– sjå Nytt Kinn.
Rognaldsvåg
– sjå Nytt Kinn.
Norddalsfjorden
fekk postopneri på Solheimsøyra i 1893 med landhandlar Peder B. Solheim som første styrar. I 1973 fekk det status som underpostkontor, i 1977 som postkontor C, og det vart lagt ned i 1988 og innordna under Florø. I 1924 vart det også skipa eit ”Nordal brevhus”. I 1933 vart adressa til dette endra til Nordalsøy. Det vart lagt ned i 1967 og innordna under Norddalsfjorden postopneri.
Nordalsøy brevhus
– sjå Norddalsfjorden.
Hovdevåg
fekk postopneri i 1897 med dampskipsekspeditør Bernt Hovden som første styrar. Fram til 1917 vart postedressa stava Hovdevaag. Postopneriet vart lagt ned i 1995, og i 1996 vart postadressa Barekstad.
Livresund
(Leversund) fekk brevhus i 1899. Det vart omgjort til postopneri i 1911.
Barekstadlandet
fekk brevhus i 1900. Det heitte då Kjeitang brevhus. Det vart omgjort til Bareksten postopneri i 1902 med Didrik A. Kjeitang (Kittang) som første styrar. I 1921 vart postadressa endra til Barekstad, og i 1930 til Barekstadlandet. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 postkontor C og nedlagt og innordna under Florø i 1977.
Kjeitang brevhus
– sjå Barekstadlandet.
Bareksten postopneri
– sjå Barekstadlandet.
Haukåsund
fekk brevhus i 1900. Fram til 1917 var poststempelet Haukaasund i Kind, og frå 1917 til 1929 Haukåsund i Kinn. Det fekk status som eige postopneri i 1929 med dampskipsekspeditør Peder A. Solnes som første styrar. I 1967 vart kontoret lagt ned og innordna under Florø.
Holmesund
fekk brevhus i 1905 og postopneri i 1914 med dampskipsekspeditør Samson Olsen som første styrar. Postopneriet vart lagt ned i 1973 og overført til Eikefjord.
Uren
fekk brevhus i 1909. Brevhuset vart lagt ned i 1923.
Barlindbotn
fekk brevhus i 1914, og fekk status som postopneri i 1920 med Ludvig M. Kalsvik som første styrar. Postkontoret vart lagy ned i 1970 og innordna under Eikefjord.
Litle-Høydal
fekk postopneri i 1920 med dampskipsekspeditør Henrik Høidal som første styrar.
Tidlegare hadde det vore eit såkalla brevhus i bygda. I 1973 vart kontoret underpostkontor, i 1977 postkontor C, og det vart lagt ned i 1981 og innordna under Stavang.
Barlindbotn
fekk postopneri i 1920 med Ludvig M. Karlsvik som første styrar. Postopneriet vart lagt ned i 1970 og overført til Eikefjord.
Nyttingnes
fekk postopneri i 1920 med dampskipsekspeditør Thor Kvalstad som første styrar. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 fekk det status som postkontor C, og det vart lagt ned i 1981 og innordna under Eikefjord.
Valvikhamn
fekk brevhus i 1933. Det vart lagt ned i 1971 og innordna under Tansøy.
Store-Høydal
fekk brevhus i 1946. Det vart lagt ned i 1981 og innordna under Stavang.
Klauvene
fekk brevhus i 1949. Fram til 1951 var postadressa Klauva. Det vart lagt ned i 1967 og innordna under Florø.
Klauva
– sjå Klauvene.
Askrovøyane
fekk brevhus i 1953. Det vart lagt ned i 1958.
Ausevik
fekk brevhus i 1953. Det vart lagt ned i 1981 og innordna under Stavang.
Kinn
fekk brevhus i 1962. Det vart lagt ned i 1997. – Sjå elles Florø, Nytt Kinn, Kinnesund og Rognaldsvåg.
Ragnarrud
bydel i Florø fekk postfilial i 1978. Den var lagd ned i 1991.