|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Lærdal - gamle bygningar: Huset Telegrafen | "Telegrafen". (Foto: Atle Løkken, NRK) |
"Telegrafen" ligg idag midt i front for "sentrumstorget", og er eit av dei største og mest staselege husa på gamle Lærdalsøyri. Publisert 23.01.2002 10:30. Oppdatert 31.01.2002 11:37.LYD OG VIDEO
Huset vart bygd som bustadhus i 1844 for handelsmann Carl Martin Pettersen (1813-1898) av snikkarmeister Jan Lund (sjå også Hansegaren nederst under " Gamle bygningar i Lærdal"). Huset vart i 1870 seld til Anton Olai Bertelesen (f. 1836) frå Bergen. Han dreiv det som "Bertelsens Hotell" til 1876.
Lærdal Apotek heldt til i huset frå 1876 til 1940, med eit avbrot frå 1896-1900, då første etasje vart brukt til barneskule for "kondisjonerte" (sjå " Skular i Lærdal"). Frå 1900 til 1921 heldt Lærdal telegraf- og telefonstasjon med nokre avbrot til i bygget. Etter å ha leigd hos Ove Wangesten 1921-1942, kjøpte Televerket "Telegrafen" og heldt til der frå 1942.
Frå 1997 har bygget husa Lærdalsavdelinga av "Norsk Telemuseum", samt målerisamlinga som kunstnaren Hans Gjesme gav til kommunen i 1994. I år 2000 fekk Norsk Postmuseum ein "Lærdals-filial" i bygget.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|