SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Lærdal:

Kongevitjingar i Lærdal

Kong Harald V har vore fast gjest som laksefiskar i Lærdal heilt frå han var 15 år gamal. Her er han som kronprins i 1984. (Foto: Ole Fretheim, NRK)
Kong Harald V har vore fast gjest som laksefiskar i Lærdal heilt frå han var 15 år gamal. Her er han som kronprins i 1984. (Foto: Ole Fretheim, NRK)

Publisert 25.01.2002 00:20. Oppdatert 12.04.2007 09:04.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Halvdan Svarte

småkonge med eit rike som truleg femnde om Sogn (sjå Leikanger kommune), Vestopplanda og Vestfold, reiste gjennom Lærdal på 800-talet.

Harald Hårfagre

konge ca. 865-933, reiste på 800-talet frå Valdres til Voss over Filefjell og Lærdal.

Olav den Heilage. Ikon.

Olav den Heilage

skal i 1023 ha reist opp Lærdal og til Valdres for å kristne dalføret. Etter segna snudde han hesten i det som seinare har vorte kalla "Olavklemma" ved Galdane. Dette er ei jettegryte laga av Lærdalselva, men segna ville ha det til at den var forma av hesten når helgenkongen vende den.

Øystein Haraldson

(son til Harald Gille) reiste over Filefjell i 1157.

Sverre Sigurdsson

reiste over Filefjell-Lærdal i 1177 på veg frå Vika (Oslo) til Bergen. Sverre og mennene hans fylgde den stien frå Borgund til Husum som seinare har vorte kalla Sverrestien. Lærdølene planla å gjere ende på Sverre og mennene hans ved å velte stokkar over dei i dei trange Galdane. Men Sverre oppdaga kva som var på ferde. Han kringsette dei som låg i bakhald, og dei som ikkje vart drepne av kongen, rømde unna. Men på Lærdalsøyri berga sogningane skipa sine unna kong Sverre, slik at han måtte gå til fots over fjella frå Lærdal til Bergen.

Magnus 5. Erlingsson

rømde frå Bergen og austover over Filefjell i 1183 etter strid med birkebeinarane. Han fall i 1184 i Slaget ved Fimreite, i strid med Sverre og birkebeinarane.
Kong Oscar II.

Kong Oscar II

vitja Lærdal i 1879. Vitjinga i Sogn var ein lekk i ei vestlandsreise der kong Oscar kom frå Voss til Gudvangen og reiste med båt ut fjorden der han vitja Leikanger og Fjærland, der kongen og fylgjet reid på hest til Bøyabréen. Kongen avslutta reisa gjennom fylket i Lærdal og Borgund. Kong Oscar vitja Lærdal i 1898. Også då var han på veg austover etter ei rundreise på Vestlandet. Han reiste då over Hemsedalsfjellet.

Gustav 5.

av Sverige vitja Lærdal som kronprins i 1898. Han overnatta på Maristova.

Haakon VII.

Kong Haakon 7., dronning Maud og kronprins Olav

vitja Lærdal og Maristuen i 1913, 1916 og 1921.



Kong Olav V.

Kong Olav V og kronprinsesse Märtha

vitja Lærdal i samband med ei stor rundreise i 1933.



Kong Harald 5.

Dåværande kronprins Harald har fått napp, og får hjelp av Per Hjermann (t.h.). Biletet er frå 1984. (Foto: Ole Fretheim, NRK)
har heilt frå han var 15 år vore fast gjest som laksefiskar i Lærdal, der han vart ein nær ven av bonde Per Hjermann. Han var også fleire gonger på hjortejakt på eigedomane til Hjermann. Under opphalda i Lærdal har kongen budd på laksefiskargarden Moldebo og kapteinsgarden på Ljøsne.
I offisielle ærend opna Harald og Sonja som kronprinspar nybygget ved Lærdal sjukehus i 1987, og vitja også Lærdal i samband med ei stor rundreise i Sogn og Fjordane i 1979. Ferda gjekk elles til Solund, Høyanger, Fjaler, Gaular, Førde og Lærdal.
Kong Harald opna Norsk Villakssenter i juni 1996, og Lærdalstunnelen 27. november 2000.

Dronning Sonja stod i 2005 føre den offisielle opninga av stavkyrkjesenteret ved Borgund stavkyrkje.

Prins Knud av Danmark var fast gjest som laksefiskar i Lærdal.

Utanlandske regentar og andre kongelege

har fleire gonger vitja Lærdal og fiska i Lærdalselva. Medlemer av den danske kongefamilien med dronning Margrethe som den mest prominente har vore flittige gjestar. Det same har den belgiske kongefamilien vore.


Kong Harald V opna Norsk Villakssenter i Lærdal i 1996. (Foto: Ingvild Ramstad, NRK)

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no