SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Lærdal fødde år 1600-1800

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 25.01.2002 00:53. Oppdatert 19.01.2006 12:10.

Claus Pedersøn Rumohr

(1632-1707) frå Bergen, busett på Rikheim.

Hans Leyrdahl

(1660-1716). Prest i Lærdal frå 1687 til 1716. Hadde først det danske slektsnamnet Fanning.

Jonas Henrikson Røyrnes

(1696–1727) frå Røyrnes. Soldat i "kjempegarde".

Hans Carsten Atche

(1708-1771) frå Lolland i Danmark, prest i Lærdal frå 1743-1757 etter at han nokre år hadde vore prest i Aurland. Atche kan vere den første som dyrka potet i Noreg (sjå: "Første norske poteta i Lærdal?").

Nicolai Frederik Krogh

(1732-1801) frå Gjedrum. Offiser og generalvegmeister i Trondheim Stift og Bergen Stift frå 1768.

Jonas Jørgenson Bolstad

(1737-1782) frå Luster, busett på Lærdalsøyri, der han frå 1767 var tilsett som bygdevektar. Vektaren var den tids ordenspoliti. Han hadde også til oppgåve å finne unge menn som freista å gøyme seg unna militærteneste. Jonas drukna i fjorden 1782.

Peder Pederson Hjermann

(1754-1834) frå Stødno. Bonde og ein av dei fem utsendingane frå Sogn og Fjordane på Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.

Christoffer Johannes Hammer

(1759-1823) Fødd på Toten. Offiser og generalvegmeister i Bergen.

Lars Mattison Hille

(1760–1830) busett i Lærdal og Fresvik. Slekta ættar frå Hilde i Innvik. Handelsmann og godseigar.

Wilhelm Jürgensen

(1762-1842) Fødd i Slesvig, Danmark. Offiser og leiar av byggearbeida på Kongevegen over Filefjell 1792-1793.

Henrik Christian Finne

(1762-1870), frå Voss. Offiser og vegingeniør som leia arbeidet med utbetring av Kongevegen gjennom Lærdal kring 1840.

Anders Olson Lysne

(1764-1803). Bonde på Ljøsne, som i 1800 og 1801 leia Lærdalsbøndene sin protest mot å gjere militærteneste ved sida av arbeidsplikta dei hadde på Kongevegen.

Claus von Munthe av Morgenstierne Pederson Rumohr

(1770-1831) frå Rikheim. Storbonde, offiser og lensmann.

Christian Ulrik Kastrup

(1784-1850) frå Stavanger, busett på Lærdalsøyri. Offiser, jurist og amtmann.

Hans Tostrup

(1799-1856) frå Hjelmeland, busett i Lærdal. Jurist, amtmann og politikar. Vart først utdanna som offiser, men hadde dårleg syn og måtte gje seg. Tok så juridikum i 1824. Hadde ulike stillingar i militærvesenet og i departementa fram til han vart konstituert amtmann i Jarlsberg og Larvik 1843. Amtmann i Sogn og Fjordane 1844-1852. Amtmann i Kristiansand 1852-1854. Stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane 1848 til 1851, då han berre fekk 9 røyster då han stilte til attval.

Neste side:
· Kjende personar i Lærdal fødde år 1800-1850
Hovedside:
· Kjende personar i Lærdal


MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no