SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Lærdal fødde år 1900-1930

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 25.01.2002 11:24. Oppdatert 23.01.2007 11:33.

Hans Gjesme

(1904-1994) frå Voll. Kunstmålar.

Torstein Hillestad

(1905-1977) frå Borgund. Kommunefunksjonær, småbrukar og Arbeidarparti-politikar. Kommunekasserar i Borgund 1939. Kommunekasserar og formannskapssekretær i Hafslo kommune (no i Luster kommune) 1943-1946. Frå 1964 jordstyresekretær i Lærdal. Medlem av Borgund kommunestyre i 30 år, derav 4 år som ordførar. Vararepresentant til Stortinget 1954-1957.

Svein Hovland

(1906-1990) frå Lærdalsøyri, busett seinare på farsgarden i Borgund. Rutebilsjåfør, bonde, og den andre frå Sogn og Fjordane som tok flysertifikat i 1935.

Kari Bakke

(1908-1999) frå Frydenlund, oppvaksen i Borgund, seinare busett på Hønefoss. Forfattar.

Hans Anderson Offerdal

(1909-1980) frå Lærdal. Forsyningsinpektør, partisekretær og Arbeidarparti-politikar.

Kristian Johansen Kullerud

(1911–1940) frå Røyken. Gardsarbeidar og soldat. Deltok i kampane i april-dagane 1940 og var i ferd med å sprengje Borlaug bru då han vart drepen i eit tysk bakhald den 30. april 1940 saman med tre andre.

Harry Hansen

(1913–1940) frå Asker. Fabrikkarbeidar og soldat. Deltok i kampane i april-dagane 1940 og var i ferd med å sprengje Borlaug bru då han vart drepen i eit tysk bakhald den 30. april 1940 saman med tre andre.

Anders Olsson Lunden

(1913-1993) frå Borgund. Snikkar og Arbeidarpartipolitikar. Medlem i Borgund kommunestyre og varaordførar frå 1945. Ordførar 1958-1964 i Borgund, og etter kommunesamanslåinga i Lærdal kommune 1964-1975. Medlem av fylkestinget 1958-1979. Lunden spela ein aktiv rolle for å få bygd ut kraftressursane i Lærdalsvassdraget på 1970-talet.

Knut Rumohr

(1916-2002) frå Frønningen, busett i Oslo. Biletkunstnar, målar og grafikar.

Kåre Vestgård

(1916–1940) frå Nord-Odal. Soldat. Deltok i kampane i april-dagane 1940 og var i ferd med å sprengje Borlaug bru då han vart drepen i eit tysk bakhald den 30. april 1940 saman med tre andre.

Jens Stenberg

(1918–1940) frå Søndre Land. Skogsarbeidar og soldat. Deltok i kampane i april-dagane 1940 og var i ferd med å sprengje Borlaug bru då han vart drepen i eit tysk bakhald den 30. april 1940 saman med tre andre.

Dagmar Storås

(1918-1995) frå Askøy, busett på Lærdalsøyri. Organisasjonskvinne og Arbeidarpartipolitikar. Medlem av komunnestyre og skulestyreleiar i ein lang periode. Hadde framståande tillitsverv i Norges Husmorforbund, og der ho også var landsleiar.

Per S. Hjermann

(1919-1997) frå Stødno. Bonde og Senterparti-politikar.

Ingebrigt Eri

(1920-2005), frå Eri. Bonde og Senterparti-politikar.

Hans Haltlid Aardal

(1921-1995) frå Måløy, busett i Lærdal og Sogndal. Realskulestyrar i Lærdal og høgrepolitikar.

Kristian Nedberge

f. 1921 i Aurland, busett på Lærdalsøyri. Forretningsmann og hotelleigar. Starta møbelforretning, kafe og overnatting i ei brakke i Habben like etter 2. verdskrig. Her fekk han fyllt ut 15 dekar tomt og bygde forretning og pensjonat, seinare utvida til 70 senger i 1969, og til Fjordstuen Hotell i 1974 med 190 senger.

Ola Olsson Breistøl

f. 1921, frå Lærdalsøyri. Jurist, administrasjonssjef og seinare første rådmannen i Lærdal kommune 1958-1988. Før det hadde han privatpraksis som advokat 1952-1956 og var kommunekasserar 1956-1958.

Raymond J. Brooks

(1922-1991) frå Cheshire England. Tekstilfabrikant. Leigde frå 1960-talet og utover store fiskerettar i Lærdalsdelvi som han dreiv vidare utleige av. I 1975 bygde han og kona Margit ein større eigedom på Ljøsne. Er m.a. kjend for å ha komponert den kjende laksefluga "Brooks fly".

Ambjørg Sælthun

f. 1922 i Ål i Hallingdal, busett på Seltun. Bonde og Senterpartipolitikar. Utdanna på husstellskule og sjukepleiarskule.

Sigurd Fretland

f. 1923 i Sogndal, busett i Lærdal. Bonde og byggmeister. Starta som byggmeister tidleg på 1950-talet, og bygde etterkvart opp det som er Fretland Bygg A/S med 19 tilsette 17 millionar kroner i omsetning i 2001. Fretland har m. a. hatt fleire store byggeprosjekt i Lærdal, som sjukehus, hotell, hamneanlegg og skular. Han har hatt ei rad kommunale verv, m.a. som varaordførar. Far til Jan Olav Fretland.

Martin Ove Søvik

f. 1925 i Vaksdal, busett på Lærdalsøyri. Siviløkonom, bankmann og idrettsmann. Banksjef i sparebanken i Lærdal frå 1960 til 1992, og styremedlem i Sogn og Fjordane Sparebanklag i mange år. Aktiv friidrettsmann som ung med 20 krinsmeistertitlar frå Hordaland, deltaking i landskampar, og sølv og bronse frå NM. Vart tredobbel meister i militær-NM 1947.

Kristi Hjermann

f. 1926 i Lærdal. Bondekone og organisasjonskvinne, særleg i Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Her var ho m. a. fylkesleiar i mange år og nestleiar på landsplan 1981-1985, ein del av tida som fungerande leiar. I hennar leiartid fekk lokalllaget i Lærdal starta heimehjelp for eldre og gjort opptaket til alders- og sjukeheimen. Gift med Per S. Hjermann.

Oddkjell Bosheim

f. 1926 i Nord Aurdal, busett på Lærdalsøyri. Teleingeniør og lokalhistorikar.

Anders Lysne

f. 1926 på Ljøsne, busett i Bærum. Professor i pedagogikk, internasjonalt kjend som forskar kring barn med psykiske lidingar.

Per Jerving

(1928-1980) frå Lærdalsøyri. Overlege ved Lærdal sjukehus frå 1966, då han overtok stillinga etter far sin, "sjukehusbyggjaren" Rolf Ingemann Christophersen.


Neste side:
· Kjende personar i Lærdal
Førre side:
· Kjende personar i Lærdal fødde år 1850-1900


MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no