|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Flora: Elias A. OlsenElias A. Olsen (1861-1926) frå Florø. Politikar, skipsreiar og fiskebåtreiar. Publisert 29.01.2002 10:11. Oppdatert 18.04.2007 12:54.
Son av kjøpmann Ole Olsen, som hadde starta handel på Florelandet på 1850-talet. Elias Olsen starta i 1882 som handelsmann i Florø før han satsa på skipsfart og fiskeri. Han eigde skonnertbriggen "Vats" som m.a. gjekk i trafikk på Amerika, og eigde elles både jekter og galeasar. Skipsreiar Olsen disponerte i tida mellom 1888 og 1897 ein flåte med ein samla tonnasje på 759 registertonn. I året 1900 var Olsen god for ein formue på 43.000 kroner og ei årsinntekt på 5000 kroner. Etter lokale forhold vil det seie at den lokale skipsreiaren var grunnrik.
Olsen var formann i Florø Fiskeriforening det meste av 1890-talet. Dette laget ytte mellom anna økonomisk støtte til lokale fiskarar som ville drive bank- og havfiske. Mellom 1899 og 1903 stod han sentralt i arbeidet då forretningsmenn i Florø fekk bygd fire nye fiskedampskip.
Kjøpte i 1899 fiskedampskipet "Haveggen" som det første av fire slike fiskebåtar, og eigde elles både jekter og galeasar. Medskipar av Fjordenes Kreditbank i 1902.
I 1908 skipa han saman med forretningsmenn i Bergen A/S Florø Conservesfabrik i eitt av dei store sjøhusa som han eigde i Hesteneset. Fabrikken vart nybygd i mur kring 1920, og fekk eige kraftverk. På det meste sysselsette hermetikkfabrikken 120 personar.
Elias A. Olsen var ordførar i Flora i to periodar, og var også redaktør for avisa Nordre Bergenhus Amtstidende i ein kort periode.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|